Overligger[1] er en horisontal steinblokk eller en bjelke av annet materiale som strekker seg over åpningen mellom to vertikale støttesøyler.[2] Det kan være et bærende bygningskomponent, et dekorativt arkitekturelement, eller en kombinert ornamentalt strukturgjenstand. Det er ofte funnet over portaler, dører, vinduer, eller peiser (ildsted).

Strukturell overligger
Antikkens romerske basilika for Septimius Severus ved Leptis Magna, Libya.

I arkitekturen ved ulike steder verden over har overliggere vært sentrale bygningselement. Det finnes allerede i steinalderen i dysse på megalitt- eller storsteinsgraver. Det er da vanligvis steinheller som ligger over store steiner som et tak. Som overligger over en inngang finnes et eksempel fra mykenske Hellas, datert til rundt 1600-1100 f.Kr., ved Atreus' rikdom i Mykene, en imponerende tholosgrav. Overliggeren veier 120 tonn med omtrentlige dimensjoner av 8.3 × 5.2 × 1.2 meter,[3][4] en av de største i verden.

Dekorativt bruk rediger

Bruk av overliggere som et dekorativ element over portaler uten strukturell funksjon har vært benyttet i de fleste arkitektoniske tradisjoner og stilarter i de fleste kulturer i århundrenes løp.

Se også rediger

  • Arkitrav - strukturelle overliggere som hviler på søyler
  • Atalburu - baskisk dekorative overligger
  • Dysse - forhistoriske megalittiske graver med strukturelle overliggere av stein
  • Dougong - tradisjonell kinesisk strukturelle element
  • I-bjelke - overliggere av stålbjelker
  • Tverrligger- bl. a. i målburet på en fotballbane

Referanser rediger

  1. ^ Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel forlag, s. 155: «dækstein i dysse eller jættestue».
  2. ^ «Lintel», Glossary of Medieval Art and Architecture. University of Pittsburgh.
  3. ^ , Dodwell, Edward (1819): A Classical and Topographical Tour Through Greece: During the Years, London
  4. ^ «Treasury of Atreus». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 9. juli 2016.