Åpne hovedmenyen
Dougong i østhallen i Foguangtempelet i Foguangxincun i fylket Wutai i provinsen Shanxi, bygd i 857 under Tangdynastiet.
Fargerik dougong i Sagami-ji i Japan
Illustrasjon fra byggemanualen Yingzao Fashi (1103) under Songdynastiet

Dougong (kinesisk: 斗拱; pinyin: dǒugǒng) er et kinesisk begrep for en type konsoller som er utkraget fra øverste del av en søyle for å bære takstoler og overhengende takskjegg. Stykkene føyes sammen uten bruk av lim eller klemmer.

Bruken av dougong går tilbake til århundrene før Kristi fødsel, og utviklet seg til et mer og mer intrikat nettverk som knyttet søyler og pillarer til takrammen. Dougong var i utstrakt bruk av kineserne i vår- og høstannalenes tid (770–476 BC) og ble deretter stadig mer komplekse. Høydepunktene kom i Tang- og Song-dynastienes tider.

Etter Song-dynastiet ble metoden unødvendig. Arbeidet ble gjort på annet vis, og ble det likevel laget dougonglignende konstruksjoner, var det som regel utelukkende som ornamentering. Det er dermed ikke tradisjonell dougong man ser i senere bygninger, slik som palasser og templer, men ornamentering.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger