Dougong

Dougong (kinesisk: 斗拱; pinyin: dǒugǒng) er et kinesisk begrep for en type konsoller som er utkraget fra øverste del av en søyle for å bære takstoler og overhengende takskjegg. Stykkene føyes sammen uten bruk av lim eller klemmer.

Dougong i østhallen i Foguangtempelet i Foguangxincun i fylket Wutai i provinsen Shanxi, bygd i 857 under Tangdynastiet.

Fargerik dougong i Sagami-ji i Japan

Illustrasjon fra byggemanualen Yingzao Fashi (1103) under Songdynastiet

Bruken av dougong går tilbake til århundrene før Kristi fødsel, og utviklet seg til et mer og mer intrikat nettverk som knyttet søyler og pilarer til takrammen. Dougong var i utstrakt bruk av kineserne i vår- og høstannalenes tid (770–476 BC) og ble deretter stadig mer komplekse. Høydepunktene kom i Tang- og Song-dynastienes tider.

Etter Song-dynastiet ble metoden unødvendig. Arbeidet ble gjort på annet vis, og ble det likevel laget dougonglignende konstruksjoner, var det som regel utelukkende som ornamentering. Det er dermed ikke tradisjonell dougong man ser i senere bygninger, slik som palasser og templer, men ornamentering.

Litteratur

• Liang Ssu Ch'eng: Chinese Architecture, A Pictorial History, ISBN 0-486-43999-2

Eksterne lenker

• (en) Dougong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Dougong Brackets (斗拱 Dougong)
• Arts of China to A.D. 900 (utdrag om dougong)
• Chinese architecture