Oudenaarde

Oudenaarde (fransk: Audenarde) er en by i den belgiske provinsen Øst-Flandern, sør for Gent, ved elven Schelde. Oudenaarde hadde 31 866 innbyggere per 1. januar 2022.

Oudenaarde
Audenarde
Rådhuset i Oudenaarde
Land		Belgia
Region		Flandern
Provins		Øst-Flandern
Distrikt		Oudenaarde
Hovedstad		Q31824126
Postnummer		9700
Retningsnummer		055
Areal		68,92 km²
Befolkning		31 866 (2022)
Bef.tetthet		462,36 innb./km²
Nettside		www.oudenaarde.be/
Oudenaarde 50°51′N 3°36′Ø
Oudenaarde på Commons

Historie

Middelalderen

Oudenaarde ble grunnlagt på venstre bredd av elven Schelde, som lenge utgjorde grensen mellom Frankrike og Det tysk-romerske rike. I 1030 bygde grev Balduin IV av Flandern en borg på dette stedet. Tårnet i Oudenaarde (turris Aldenardensis) var ment som et motstykke til den tyske keiserens bosetning på den andre siden av elven ved Ename. På 1200-tallet ble tårnet erstattet av en større borg.

Grev Filip I av Flandern ga byen byrettigheter i 1150. Etter hvert vokste det frem to byfestninger: Oudenaarde på venstre bredd og Pamele på høyre bredd av Schelde. Først i 1558 ble de to bysentrene slått sammen. Oudenaarde mistet sine befestninger etter slaget ved Bouvines i 1214 og ble erobret av Gent i 1383.

Byen er også kjent som fødestedet til Margareta av Parma. Keiser Karl V fikk et barn i Oudenaarde med veversken Johanna van der Gheynst, hvis datter skulle styre Nederlandene som guvernør fra 1559 til 1567.

Moderne tid

I 1555 abdiserte Karl V som herre over Nederlandene. Han ble etterfulgt av sønnen Filip II. Under hans regjeringstid gikk gobelinindustrien nesten helt i stå. På den tiden var det byens viktigste inntektskilde, og i 1556 var det mer enn 8000 arbeidsledige. Da hertugen av Alba kom til byen, emigrerte mange protestantiske innbyggere til de nordlige Nederlandene. Byen ble okkupert av nederlandske opprørere i 1577, før Alessandro Farnese inntok byen 5. juli 1582 etter en beleiring som begynte 19. april, og annekterte den til de spanske Nederlandene.

I 1658 og 1667 invaderte franskmennene byen. I 1668 ble freden i Aachen undertegnet. Byen ble en del av Frankrike. Høsten 1674 ble byen uten hell angrepet av den spanske hæren i tre dager, og den ble gitt tilbake til Spania ved freden i Nijmegen. Våren 1684 bombarderte franskmennene byen igjen, store deler av byen ble lagt i ruiner, og det skulle ta flere år før Oudenaarde kom seg over dette slaget. Freden i Rijswijk ga byen tilbake til spanjolene.

Den 11. juli 1708 fant et viktig slag i den spanske arvefølgekrigen sted i Oudenaarde og området rundt. Under dette slaget beseiret engelskmennene og nederlenderne den franske hæren. Engelskmennene ble i dette slaget ledet av hertugen av Marlborough, som også ledet troppene til prins Eugene av Savoia og marskalk Hendrik van Nassau-Ouwerkerk. Franskmennene ble ledet av hertugen av Burgund. I 1714 ble det en del av de østerrikske Nederlandene.

Den 11. mai 1745 invaderte franskmennene Oudenaarde igjen i slaget ved Fontenoy. Østerrikerne, engelskmennene og nederlenderne ble deretter slått av franskmennene, ledet av Moritz av Sachsen.

1900-tallet

Under første verdenskrig ble kirken Sint-Walburgakerk alvorlig skadet under slaget ved Schelde 1. november 1918. Kirkene i Bevere, Eine og Heurne ble også ødelagt i dette slaget. Etter at de allierte omgrupperte i november 1918, angrep tyskerne Oudenaarde med giftgass. De forårsaket mange sivile tap.

Under andre verdenskrig ble Oudenaarde angrepet igjen. Den gangen var skadene begrenset. Det var imidlertid ikke før i 1949 at skadene var fullstendig utbedret. Frem til 1800-tallet var byen omgitt av murer.

På 1900-tallet ble bykjernen delt opp. Noen av de gamle gavlhusene på torget ble revet. Dette skapte den brede passasjen til markedet. Først i 2006 ble "hullet i markedet" stengt igjen.

Tidligere slynget en sidearm av Schelde seg gjennom sentrum. Den ble imidlertid i stor grad stilnet på 1950-tallet. Rester av den kan fortsatt sees bak bybiblioteket og i byparken.

Kultur og seværdigheder

Sint-Walburgakerk

Oudenaarde kalles noen ganger "de flamske Ardennenes juvel". Byen har et imponerende rådhus i sengotisk stil, bygget av arkitekten Hendrik van Pede mellom 1527 og 1530.

Bybildet i Oudenaarde domineres av det 90 meter høye tårnet til kirken Sint-Walburgakerk, som ble bygget tidlig på 1600-tallet. Kirken Onze-Lieve-Vrouwekerk i bydelen Pamele er et typisk eksempel på flamsk gotikk. De pittoreske beginerhusene i Oudenaarde har sitt eget barokkkapell.

Oudenaarde ligger ved Schelde og har fire broer, blant annet en vindebro nær sentrum, en sykkel- og gangbro og Ohio-broen i Nederename, som ble bygget av delstaten Ohio for å erstatte den opprinnelige broen som ble ødelagt under andre verdenskrig. To bisonstatuer står på hver side av broen.

Av andre krigsmonumenter kan nevnes en minnesøyle for kanadiske infanterisoldater som krysset Schelde under første verdenskrig, og Tacambaro-monumentet på torget med samme navn, reist til minne om flere innbyggere som døde i Mexicos uavhengighetskrig, som består av en liggende kvinne som ser mot Mexico.

Maleren Adriaen Brouwer ble født i Oudenaarde, og Oudenaardes årlige ølfestival er oppkalt etter ham. Oudenaarde er også kjent for sitt mørke øl og for Flandern rundt. Byen har et sykkelmuseum.

Galleri

• 
• 
• 
• 
• 

Eksterne lenker

• (nl) Offisielt nettsted
• (en) Oudenaarde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons