Otto Ferdinand von Abensperg und Traun
Otto Ferdinand von Abensperg und Traun, eller bare -- von Traun (født 27. august 1677 i Ödenburg i Østerrike, død 18. februar 1748 i Hermannstadt) var en Generalfeldmarschall fra Østerrike.
| Otto Ferdinand von Abensperg und Traun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. aug. 1677[1][2] Sopron | ||
| Død | 18. feb. 1748[1] (70 år) Sibiu | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Far | Otto Lorenz von Abensperg und Traun | ||
| Barn | Karl Joseph Graf von Traun | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Jesuit Church | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerOtto Ferdinand von Abensperg und Traun kom fra en adelig familie. Han var sønn av Otto Laurenz von Abensperg und Traun (1638–1695) og hans annen hustru Eva Susanna Rüber von Pixendorf (1645–1695).[3]
Han startet på utdannelsen sin i Halle, men i 1693 forlot han universitetet for å gjøre tjeneste for den prøyssiske kontingenten i den allierte hæren i Nederlandene.
Militær karriere
redigerHan medvirket i niårskrigen, og gikk like etter denne krigen var over inn i keiserhæren. Den spanske arvefølgekrigen fulgte like etter og Traun utmerket seg i Italia og ved Rhinen frem til 1709, da han ble oberstløytnant og aide-de-camp for feltmarskalk grev Guido Starhemberg (1654–1737) i Spania.
Et år senere ble han oberst, og i 1712 sjef for et regiment til fots. Like etter krigen var over ble han igjen sendt ut i strid, og ved Francavilla på Sicilia (20. juni 1719) ble han hardt skadet. For felttoget i Sør-Italia ble han forfremmet til General-Feldwachtmeister i 1723. I 1727 ble han guvernør i Messina, og i 1733 fikk han graden feltlmarskalkløytnant.
I 1734 spredte rykter seg om han rundtom i Europa etter at han han forsvarte passet i San Germano og så den halveis ødelagte festningen i Capua, som han overga. Han var da blitt forfremmet til Feldzeugmeister og ble ansatt i en vanskelig halvpolitisk ledelse i Ungarn, før han ble øverstkommanderende i Nord-Italia og midlertidig generalguvernør i Milano. I 1741 ble han feltmarskalk.
De italienske felttogene under Den østerrikske arvefølgekrigen var en suksess under hans ledelse frem til 1743, da feltmarskalk grev Khevenhüller døde og han ble den fremste militærerådgiveren til fyrst Karl Aleksander av Lorraine, som kommanderte østerrikerne i Böhmen og langs Donau. I denne posisjonen medvirket han til handlingene som til slutt førte den østerrikske hæren over Rhinen, og de dyktige strategiene som bevirket at Fredrik II av Preussen ble tvunget til å forlate Böhmen og Mähren (1744) uten å møte ham til kamp.
Traun siste aktive tjeneste var som kommandant av en hær som ble sendt til Frankfurt for å påvirke valget av en ny keiser som etterfølgde Karl VII. Han døde ved Hermannstadt den 18. februar 1748.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Otto Ferdinand, count von Abensperg und Traun, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Otto-Ferdinand-Graf-von-Abensperg-und-Traun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Traun und Abensberg, Otto Ferdinand Graf (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Neu-vermehrtes Historisch- und Geographisches Allgemeines Lexicon, S. 783, Digitalisat
Litteratur
rediger- (de) Carl von Duncker: «Abensberg und Traun, Otto Ferdinand Graf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 38, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 509–511.
- Thürheim, Andreas J. (1877): Feldmarschall Otto Ferdinand Fraf von Abensperg und Traun. 1677–1748; eine militär-historische Lebensskizze. Wien: Braumüller, IX, 420 S.