Karl Aleksander av Lorraine
Fyrst Karl Aleksander av Lorraine (født 12. desember 1712 i Lunéville, død 4. juli 1780 i Tervuren) var sønn av Leopold Josef, hertug av Lorraine og Élisabeth Charlotte d'Orléans. Da den eldste broren hans Frans I Stefan, hertug av Lorraine, giftet seg med erkehertuginne Maria Teresia, som var datter til keiser Karl VI, gikk Karl Aleksander inn i keiserens tjeneste i 1737.
| Karl Aleksander av Lorraine | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1712[1][2][3][4] Lunéville[5] | ||
| Død | 4. juli 1780[1][2][3][4] (67 år) Tervuren[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, filosof, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Archduchess Maria Anna of Austria (1744–)[6][5] | ||
| Partner(e) | Béatrice du Han de Martigny Regina Bartholotti von Porthenfeld | ||
| Far | Leopold, Duke of Lorraine | ||
| Mor | Élisabeth-Charlotte d'Orléans[5] | ||
| Søsken | |||
| Barn | Marie Regina Johanna von Merey[7] stillborn daughter Lorraine | ||
| Nasjonalitet | Erkehertugdømmet Østerrike[8] | ||
| Gravlagt | Cathedral of St. Michael and St. Gudula | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Troskap | Det tysk-romerske rike | ||
| Våpenart | Det hellige romerske rikes armé | ||
| Militær grad | Generalissimus | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Under den østerrikske arvefølgekrigen var han en av de øverste østerrikske kommandørene, og han var mest kjent for nederlaget mot Fredrik den store i slaget ved Chotusitzi 1742, og slaget i Hohenfriedberg i 1745. Han ble også slått av Moritz av Sachsen i slaget ved Rocoux i 1746. I januar 1744 giftet han seg med den eneste søsteren til Maria Teresia, erkehertuginne Maria Anna av Østerrike. Paret ble guvernører av de spanske Nederlandene.
Til tross for at Maria Anna døde senere samme året, var Karl guvernør fram til han døde i 1780. Han ble særs populær i sin samtid og ble også stormester av Den tyske orden i 1761. Under syvårskrigen kommanderte han den østerrikske hæren i slaget ved Praha, der han igjen ble slått. Han slo senere en mindre prøyssisk hær i 1757 i slaget ved Breslau, før han igjen gikk på et nederlag for Fredrik II i slaget ved Leuthen. Etter dette siste nederlaget ble Karl erstattet av Leopold Josef von Daun, hvorpå han trakk seg fra videre militærtjeneste.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Prince of Lorraine and Bar, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Prince-of-Lorraine-and-Bar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00010933, oppført som Karl Alexander de Lorraine[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Habsburg, Karl Alexander (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j genealogy.euweb.cz, besøkt 22. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11209.htm#i112086, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Prince-of-Lorraine-and-Bar[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- van Win, Jean: Bruxelles maçonnique, Editions Cortext, Marcinelle, 2007. ISBN 978-28-743-0047-9