Ottaviano Petrucci
Ottaviano dei Petrucci (1466–1539) var en italiensk boktrykker og musikkforlegger. Venezia var et viktig sentrum for europeisk boktrykking fra sent 1400-tall til slutten av 1500-tallet, og Petrucci var en viktig representant for denne geskjeften.
Ottaviano Petrucci | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juni 1466[1][2] Fossombrone[2] | ||
Død | 7. mai 1539[1][2] (72 år) Venezia[2] | ||
Beskjeftigelse | Oppfinner, musikkforlegger, forretningsdrivende, typograf | ||
Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Liv og virke
redigerOttaviano Petrucci ble sannsynligvis utdannet i Urbino. Rundt år 1490 dro han til Venezia for å lære seg trykkekunsten og i 1498 fikk han tjue års enerett til trykking og publikasjon av polyfon musikk og orgel- og luttmusikk.
Petruccis Harmonice Musices Odhecaton (1501), en samling chansons,[3] er et tidlig eksempel på typesetting av noter ved hjelp av bevegelige metalltyper.[4] Den tredelte prosessen – notesystemet typesettes først, notene plasseres deretter omhyggelig oppå og trykkes i andre omgang mens ordene trykkes i en tredje runde – er svært fin og presis, og de senere verkene hans utmerker seg ved de hvite mensurnotenes kompleksitet og de små fontene han brukte.
Den siste boka Petrucci gav ut i Venezia er datert 27. mars 1509. 10. mai 1511 var han etablert som trykker i Fossombrone.
Petrucci var den første som trykte polyfon musikk ved hjelp av bevegelige typer,[5] og han fikk dermed en stor betydning for musikkhistoriens videre forløp. Metoden hans ble snart videreutviklet av Pierre Attaingnant som lot enkeltnotenes typer inneholde en del av notesystemet slik at noter og system kunne trykkes i én omgang.
Petrucci publiserte en lang rekke verk av tidens høyest ansette komponister, eksempelvis Antoine Brumel og Josquin des Prez, Johannes Ockeghem og Jacob Obrecht. Han utgav også luttbøker, og her er det å se inkunabler som er særdeles høyt skattet for sin sjeldne kvalitet, ikke minst for en nøyaktighet som overtreffer også langt senere trykk.
Selv om den historiske betydningen av Petruccis typesettingsteknikk er udiskutabel, viste den seg å være uøkonomisk i konkurransen mot hovedkonkurrenten Andrea Antico som produserte musikktrykk ved hjelp av utskårne tretyper.
International Music Score Library Project endret i juli 2008 navnet på sin notesamling til Petrucci Music Library. British Museum har eksempler på Petruccis typesetting i sin samling.
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Censimento nazionale delle edizioni italiane del XVI secolo, EDIT16 catalogue printer ID 1377, besøkt 2. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Se eksempler på Harmonice Musices Odhecaton A (15. mai 1501), hentet 17. mai 2011
- ^ Ifølge Mary K. Duggan, Italian Music Incunabula, (Los Angeles, 1992), s.13 var Missale Romanum fra 1476 av Ulrich Han det aller første kjente eksempelet.
- ^ Boorman, «Petrucci at Fosmobrone,» 29-30.
Kilder
rediger- Iain Fenlon: «PETRUCCI, Ottaviano», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 82 (2015). Hentet 31. juli 2022.
Litteratur
rediger- Joshua F. Drake, Randomness and Patterns: repeated texts in Petrucci’s Motet Prints, artikkel til Annual Medieval and Renaissance Music Conference, Jena, Tyskland, juli 2003. Sammendrag
- Harold Gleason and Warren Becker, Music in the Middle Ages and Renaissance (Music Literature Outlines Series I). Bloomington, Indiana. Frangipani Press, 1986. ISBN 0-89917-034-X
- Stanley Boorman: Ottaviano Petrucci. A Catalogue Raisonné. Oxford University Press, Oxford u. a. 2006, ISBN 0-19-514207-1
- Giulio Cattin, Patrizia Dalla Vecchia (red.): Venezia 1501. Petrucci e la stampa musicale. Atti del convegno internazionale di studi, Venezia, Palazzo Giustinian Lolin, 10-13 ottobre 2001. Kongressband. Fondazione Levi, Venezia 2005, ISBN 88-7552-098-4
- Iain Fenlon (red.): Venezia 1501. Petrucci e la stampa musicale. Katalog zur Ausstellung in der Biblioteca Nazionale Marciana, Venezia. Edizione Della Laguna, Marinao del Friuli 2001, ISBN 88-8345-074-4
- Anton Schmid: Ottaviano dei Petrucci da Fossombrone, der erste Erfinder des Musiknotendruckes mit beweglichen Metalltypen und seine Nachfolger im sechzehnten Jahrhunderte. P. Rohrmann, Wien 1845 (digitaliseringer; Digitalisering av en samtidig anmeldelse)