Otiorhynchus

insektslekt

Otiorhynchus er en svært artsrik slekt av snutebiller som vanligvis er lett kjennelige på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er knebøyde.

Otiorhynchus
Otiorhynchus singularis
Nomenklatur
Otiorhynchus
Germar, 1824
Synonymi
*Brachyrhinus Latreille, 1802 (undertrykt)[1]
  • Pachygaster Germar, 1817 (ikke gyldig publisert)
  • Mecocerus Billberg, 1820 (undertrykt)
  • Anlaxyrhynchus Dejean, 1821 (ikke tilgjengelig)
  • Brachyrhynchus Dejean, 1821 (ikke tilgjengelig)
  • Loborhynchus Dejean, 1821 (ikke tilgjengelig)
  • Panaphilis Dejean, 1821 (undertrykt)
  • Tithonus Dejean, 1821 (ikke tilgjengeleig)
  • Loborhynchus Schönherr, 1823
  • Pseudohomorythmus Pesarini, 1970
Populærnavn
rotsnutebiller[2]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: ca. 1500, 15 i Norge
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Utseende rediger

Middelsstore, kraftige, mer eller mindre skjellkledte, matt gråbrunlige snutebiller med kort, bred snute. Snuten har antennegroper som åpner oppover.

Levevis rediger

De voksne billene finnes ofte på bladene av ulike busker og trær. En del av artene kan gjøre skade ved å gnage på røtter av ulike planter.

Utbredelse rediger

Gruppen er utbredt i alle verdensdeler.

Systematisk inndeling med norske arter rediger

 
Rognesnutebille (Otiorhynchus scaber)
Treliste

Referanser rediger

  1. ^ A 1972 ruling by the ICZN suppressed the names Brachyrhinus, Loborhynchus, Mecocerus, and Panaphilis, and conserved the name Otiorhynchus, attributing it to Germar, 1824 (not 1822).
  2. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Eksterne lenker rediger