Osteform er et kar til å forme ost i. Den vanligste type har et rektangulært tverrsnitt og en bunn med ett korsformet eller flere små hull der rester av mysen kan renne ut. Det har også vært brukt osteformer til brun ost med flere rom og osteformer med form som en avskåret pyramide.

Osteform fra Nes i Akershus. Lengde 20 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NFL.15320.
Samisk osteform fra 1800-årene fra Karasjok i Finnmark. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NFSA.0446.

Enkelte steder har det vært brukt osteformer med skåret dekor som gir avtrykk i osten. Slike former har helst vært brukt til smør, og det er ikke noe forskjell mellom slike osteformer og smørformer. Det ser ut til at bruken av slike former til ost er en nyere bruk. Det er ingen forskjell mellom slike former til smør og til ost, og noen kan kanskje også ha vært brukt til begge deler.

En annen type osteform har en lav, rund, sveipet trøsk og en bunn med skåret dekor. Denne typen har vært brukt i Nord-Norge både til reinost og annen ost. På samisk kalles denne typen vousta-lohkki.

Osteformer bundet av tæger kalles gjerne osteteie.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger