Oskar Andersen Dietz

Oskar Andersen Dietz (født 10. desember 1845 i Fredrikshald, død 30. januar 1922 i Askim) var direktør for Brændevinssamlaget, journalist og overrettssakfører.[1]

Oskar Andersen Dietz
Født10. des. 1845Rediger på Wikidata
Frederikshald
Død30. jan. 1922Rediger på Wikidata (76 år)
Askim
BeskjeftigelseJournalist, jurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Etter å ha gjennomført latinskolen i sin fødeby ble Oskar Andersen Dietz student i 1863 og begynte straks å befatte seg med journalistikk. Han var ivrig opptatt med å opprette sosiale og fedrelandske institusjoner og lag. Han var fra første stund et særdeles interessert medlem av Kristiania Arbeidersamfund, som ble opprettet i 1864 etter initiativ av Eilert Sundt, og han nedla et betydelig arbeid i de første 3 år av dets virksomhet. For øvrig hjalp han på mange måter Eilert Sundt i hans arbeide, blant annet ved opprettelsen av Kristiania Arbeidersamfunds sykekasse.[2]

Oskar Andersen Dietz skrev i 1885 «Oversigt over Norges Arbeiderforeninger», det første større bidrag til norsk arbeiderbevegelses historie. Sammen med I. N. Mohn utarbeidet han den første norske sykekassestatistikk. I 1868 var han med å starte Fredrikshald Arbeidersamfund, etter modell av samarbeidet med Eilert Sundt i Kristiania i 1864.[2]

I 1867 var han en av innbyderne til stiftelsen av Kristiania frivillige Skarpskytterkorps[3], og gjennom artikler i Aftenbladet for 1869, kom han til å gi støtet til at den svenske form for regulering av brændevinshandelen «samlagssystemet» ble overført til Norge, men i en noe endret form, ved lov av 3. mai 1871.[2]

Etter å ha tatt juridisk embedseksamen i 1868, bosatte han seg i sin fødeby, hvor han i 1872 var med å stifte Fredrikshald Brændevinssamlag, hvis administrerende direktør han var i en årrekke, og ble i 1875 redaktør og utgiver av Fredrikshaldsbladet Smalenenes Amtstidende, som han ledet i 19 år. I 1880 fikk han bevilling som overrettssakfører.[trenger referanse] Han hadde handelsborgerskap i Halden fra 21. desember 1874[trenger referanse] Fra april 1872 til 9. mars 1915 var han eier av Søylegården i Svenskegaten.[2]

På det første norske arbeidermøte i 1880 fremsatte han, og fikk vedtatt forslag om kortere arbeidstid, andel i utbytte, kontroll av bankvesenet, statsstøtte til sykekasser og arbeiderforeninger. Han stiftet i Halden en rekke allmennyttige institusjoner: Arbeidernes aldershjem i byen og Tistedal, folkebibliotek, museum og mer. Han var en ivrig forkjemper for folkepensjon, syketrygd og andre sosiale reformer.[2]

Studentsamskipnaden i Østfold (tidligere Samfundet i Halden) har oppkalt studentpuben sin etter Oskar Andersen Dietz. Puben ligger i 1. etasje i Violgata 3 og kalles på folkemunne for Herr Dietz.[trenger referanse]

Dietzgården, bygningen på Tønne Huitfeldts plass 2 og 4, har navnet sitt fra Oscar Andersen Dietz som eide gården ved folketellingen i 1885. Eiendommen kjøpte han av sin mor i 1890.[4]

Referanser rediger

  1. ^ «Oskar Andersen Dietz - Folketelling 1910 for 0101 Fredrikshald kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 27. desember 2015. 
  2. ^ a b c d e «Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880». runeberg.org (norsk). 1. januar 1885. Besøkt 27. desember 2015. 
  3. ^ «Historier.no - Start - Oslo - Christiania Frivillige Skarpskytterkorps (Med Illustrasjonstegning)». www.historier.no. Besøkt 27. desember 2015. 
  4. ^ Børke, Erling. Historiske Hus i Halden - Personer, hus, historie. Halden, 1987 (ISBN 82-990750-1-7). - Beskrivelse av Dietzgården

Eksterne lenker rediger