Oropher
I J.R.R. Tolkiens litterære verker omhandlende Midgard og historiene om Ringenes herre var Oropher en Sinda-alvenes herrer.
| Oropher | |||
|---|---|---|---|
| Herre av Myrkskog | |||
| Rase | alv, Sinda | ||
| Originalt navn | Oropher | ||
| Født | ukjent | ||
| Død | Drept i slaget ved Dagorlad i 3434 A.T. | ||
Oropher var en av Sindaene fra Doriath, men etter Vredens krig avsto han fra å reise til Midgard som mange andre gjorde, men reiste istedenfor til Ered Luin med sin husstand. Han endte til slutt opp i Store Grønnskog, hvor Silvanalvene av Nandoenes avstamnig levde, og han ble av dem tatt til deres herre. Hans hovedstad var Amon Lanc.
Vest for Orophers rike lå riket Lórinand på den andre siden av elva Anduin, hvor Amdír, en annen Sinda regjerte over Silvanalvene der. Da Sauron kom tilbake til Midgard etter Númenors fall og begynte å få mer makt, trakk Oropher seg tilbake mot nord forbi den gamle dvergveien i skogen, og senere enda lenger nord for Myrkskog fjellene hvor de befestet seg.
Oropher svarte på innkallelsen til Den siste alliansen mellom alver og menn, og sluttet seg til Gil-galads hærstyrker da de marsjerte nedover langs Anduin til Dagorlad. Orophers følget var lett utrustet. I slaget ved Dagorlad kjempet Orophers følge tappert, men Oropher og den største delen av hans følge ble drept da han ladet for tidlig. Etter at Sauron var beseiret i slaget ved Dommedagsberget i Mordor, vendte Thranduil, Orophers sønn og arving, tilbake til den nordre delen av Myrkskog med restene av deres folk. Selv om mange var blitt drept var ennå hæren deres stor nok til at orkene som gjemte seg i Tåkefjellene ikke våget å angripe dem.