Beleiringen av Barad-dûr

(Omdirigert fra «Slaget ved Dommedagsberget»)

Slaget ved Dommedagsberget er et fiktivt slag som utspilte seg i Mordor, Midgard – en fiksjonell fortid som ble funnet på av J.R.R. Tolkien.

Beleiringan av Barad-dûr
Konflikt: Ringkrigen
DatoÅr 3434-3441, Andre Tideverv
StedMordor, Barad-dûr
ResultatTotal seier for Det siste forbundet, frihet til Midgards frie folk
Stridende parter
Den siste AllianseSaurons hærer
Kommandanter og ledere
Elendil†, Gil-galadSauron
Styrker
Estimert over 100 000 menn, alver og dvergerEstimert 10-20 000
Tap
Estimert moderatHele hæren

Etter å ha vunnet Slaget ved Dagorlad, gikk Elendil og Gil-galad inn i Mordor med hele sin hær, og beleiret der Saurons festning, Barad-dûr i syv år. De led kolossale tap mot fienden, og mange hærførere falt der ved Dommedagsberget. Gil-galad falt, og Elendils sønn Anárion falt.

En dag var det så harde kamper mellom Den siste Alliansen og Mordors hærer at Sauron selv kom ut for å kjempe. Den dagen falt Elendil for Saurons jernneve, og hans sverd Narsil brakk under ham da han falt. Isildur, Elendils sønn tok bruddstykkene av sverdet og kuttet av Saurons ringfinger der Den ene ringen satt, og sikret seieren over Sauron og hans herrevelde.

Dette slaget markerte slutten på det andre tidevervet og begynnelsen på det tredje tideverv. En fredfull periode varte i flere århundrer, kun brutt av konflikter som var mye mindre sammenliknet med krigene mot Sauron. De tre alveringene dominerte, inntil Ringkrigens begynnelse og Saurons tilbakekomst.