Ordoliberalisme
Ordoliberalisme er en vitenskapelig og politisk teori for organisering (ordning) av samfunnsøkonomien. Teorien forutsetter at det i samfunnet er etablert en fri markedsøkonomi. Ordoliberalismen ble utviklet på 1930-tallet av den såkalte Freiburg-skolen i Tyskland.
Ordoliberalismen er i praktisk politikk videreført i den sosiale markedsøkonomi, slik den ble innført ved etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949. Senere er den sosiale markedsøkonomi også inntatt i Lisboatraktaten, som en av målsetningene for Den europeiske union.
Begrep rediger
Ordoliberalismen ble utviklet i den såkalte Freiburg-skolen, en betegnelse på et forsknings- og lærermiljø, bestående av økonomier og jurister ved universitetet i Freiburg i 1930-årene.[1] Begrepet kommer av «ordo», det latinske ord for orden.
Sentrale i Freiburg-skolen og som grunnleggere av ordoliberalismen, regnes blant andre økonomen Walter Eucken og juristen Franz Böhm.
Hovedprinsipper og målsetninger rediger
Ifølge ordoliberalismen skal staten ikke bare skaffe de nødvendige forutsetninger for en fri markedsøkonomi, men også opptre aktivt for å opprettholde denne ordningen.[2] Det anses særlig viktig å opprettholde konkurransen blant næringsdrivende. Tiltak som hindrer en naturlig utvikling av markedsøkonomien, som for eksempel prisstopp og minstepriser, er ikke forenlige med ordoliberalismen. Opprettholdelsen av det frie markedet sikrer ifølge teorien handlefrihet både for næringsdrivende og innenfor den private økonomi, og hindrer dermed at det oppstår dominerende markedsmakt for karteller og monopoler.
Ordoliberalismens mål er å tjene forbrukernes interesser. Dette skal skje ved å fremme en samfunnsutvikling preget av stabil vekst, lav inflasjon og balanse i de offentlige budsjetter. Det skal eksistere forutsigbarhet med hensyn til det offentliges inngrep i markedet.
Utgangspunktet for grunnleggerne av ordoliberalismen var de dårlige erfaringene fra 1800-tallet med en tøylesløs kapitalisme[3] (Laizzes-faire). Videre hadde ordoliberalistene selv opplevd hyperinflasjonen i Tyskland på 1920-tallet, og de hadde sett massearbeidsløsheten som oppsto i 1929. Utformingen av ordoliberalismen foregikk dessuten under nasjonalsosialismen. Sentralstyring og underskudd på offentlige budsjetter, var blant mye annet ved NS-styret, det motsatte av hva ordoliberalistene vurderte som samfunnsgagnlig.[2]
Avgrensning mot andre teorier rediger
Ordoliberalismen skiller seg fra nyliberalismen som avviser ethvert statlig inngrep i økonomien.[2] Konkurransen er i seg selv viktigere for ordoliberalistene enn for nyliberalistene; ordoliberalistene forutsatte at en sterk og uavhengig stat skal kunne opptre aktivt for å stimulere den frie konkurransen. Videre skiller ordoliberalismen seg fra keynesianismen, ved at den ikke aksepterer offentlige budsjettunderskudd. Tanken er at underskuddene ikke balanseres av tilsvarende overskudd i høykonjunkturtider.
Den sosiale markedsøkonomi rediger
Den sosiale markedsøkonomi bygget i sin første fase, i de første tiårene etter den andre verdenskrigen, på tankegodset i ordoliberalismen, og ble innført som det økonomiske system ved etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949.[4] Ved Lisboatraktaten i 2007 ble den sosiale markedsøkonomi oppført som et av målene i EU-traktaten.[5]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Prof. Dr. Dirk Sauerland. «Freiburger Schule». Springer Gabler Verlag (Herausgeber), Gabler Wirtschaftslexikon. Besøkt 30. juli 2015.
- ^ a b c Peter Nedergaard, professor Københavns universitet (14. mai 2014). «LIBERAL, MEN IKKE NEOLIBERAL – SÅDAN ER DEN TYSKE MODEL FOR EUROPA». RÆSON - Danmarks internationale nyhedsmagasin. Besøkt 27. juni 2015.
- ^ Duden Wirtschaft von A bis Z: Grundlagenwissen für Schule und Studium, Beruf und Alltag. «Odoliberalismus». Bundeszetrale für politische Bildung. Besøkt 30. juli 2015.
- ^ Prof. Dr. Nick Lin-Hi. «Soziale Marktwirtschaft». Springer Gabler Verlag (Herausgeber), Gabler Wirtschaftslexikon, Stichwort: Soziale Marktwirtschaft,. Besøkt 31. juli 2015.
- ^ Wikisource: Lisboatraktaten besøkt 31. juli 2015