Ordførere i Drammen under andre verdenskrig
Ordførere i Drammen under andre verdenskrig
| Artikkelen inngår i serien om Politikk i Drammen |
|---|
 |
| Kommunevalg |
| Ordførerlister |
|
Liste over ordførere i Drammen |
| Kommunal eiendom og eierskap |
Fra 1. januar 1941 skulle Drammen som alle andre kommuner styres etter førerprinsippet. Det betydde at etter den nye ordning må de menn som skal stå i spissen for en kommune selv ta det fulle ansvar for sine vedtak. Det såkalte byting med 20 formenn som skulle erstatte bystyret, hadde bare rådgivende myndighet, og ordførerne var blitt førere. I løpet av krigsårene hadde Drammen fem ordførere, fire av disse ble direkte utnevnt av innenriksdepartementet og den femte var en viseordfører som overtok stillingen middlertidig.
Krigsminnesmerker rediger
I etterkrigsårene er det reist minnesmerker til de som kjempet og falt for landet. Noen av de største ligger på Bragernes kirkegård, Strømsø kirkegård, Strømsgodset kirkegård, Skoger kirkegård og Konnerud kirkegård. Det er også reist minnesteiner ved Åssiden skole, Jernbanestasjonen på Strømsø, Gamle Kirkeplass og senest i Mjøndalen, 2016 da Nedre Eiker historielag reiste en stein til minne om sabotasjeaksjonen som fant sted ved Ryghkollen den 7. oktober 1943. Da sprengte tre medlemmer av Osvald-gruppen et tog med tyske tropper, som represalie ble 64 mennesker fengslet, fem av disse ble henrettet.
Ordførere fra 1. januar 1941 frem til 8. mai 1945 rediger
- 1941, Bjarne Berg var første ordfører utnevnt av innenriksdepartementet, og han hadde også tiltrådt som byens nye politimester l. desember 1940. Etter kommuneloven hadde ikke Berg vært bosatt lenge nok i byen til å kunne bli ordfører, men i Drammen som mange andre steder måtte man fravike bostadskravet for å få en brukbar kandidat. Etter kun en måned i byen var Bjarne Berg blitt både politimester og ordfører. Drammens Tidende stilte Berg spørsmålet, «om det ikke kunne være vanskelig å kombinere de to funksjonene?» Berg erklærte at det nærmest måtte kalles en «naturlig kombinasjon», nå som staten ville gripe sterkere inn i kommunenes styre og stell. Berg gikk inn i stillingen med store planer for byen, deriblant en større politistyrke, ny brannstasjon, renholdsverk, omordning av den tekniske administrasjonen og byutvidelse. Ingen av disse planene ble utført. For befolkningen bevilget Berg penger til reservelager av tørrfisk og opprettet kommunalt folkekjøkken og skobyttesentral. Han ga seg som ordfører i Drammen etter ett år da han var blitt forfremmet til politipresident i Bergen.
- 1942–43, Odd Brynjulf Viig, januar 1942 utnevnte innenriksdepartementet den nye ordføreren, Odd Viig som var overlærer ved Drammens Handelsgymnasium. I en hemmelig rapport skriver det tyske Sipo at han før okkupasjonen «hadde stått marxistiske kretser i Drammen nær» og at han meldte seg inn i NS 21. oktober 1940. I 1941 overtok han som fylkesorganisasjonsleder i Buskerud. Viigs innstilling til den nye tid var klar: «Nasjonalsosialismen er en historisk nødvendighet, og derfor har den rett.» Viig mente at forsyningssituasjonen i byen måtte gå foran alt annet. Han var også opptatt av fullførelse av Drammens historie, som manglet avsnittet fra 1720 til 1811, byutvidelse, sentralisering av den tekniske administrasjonen og ny brannstasjon. Ingen av disse planene kom i nærheten av fullførelse under Viig. Han rakk likevel å sette litt preg på byen da han ved sitt første møte med bytinget 5. februar 1942 vedtok at Bragerøen skulle skrives Brakerøya. Saken hadde blitt tatt opp av postmesteren som mente det var inkonsekvent å ha ett postkontor som het Bragerøen og ett som het Landfalløya. Postverkets navnekonsulent mente man burde følge det gamle gårdsnavnet Brakar og derfor skrive Brakarøya, forslag nummer to var Brakerøya. Byens gatenavnkomité var ikke enige da det i over fire hundre år hadde hett Brager, som igjen hadde gitt navnene Bragernes og Bragerhagen og Bragerøen. De foreslo derfor Bragerøya og ble støttet av rådmannen og ordfører Berg, men da saken måtte formelt avgjøres av ordfører i møte med bytinget, og da den kom opp 5. februar 1942, var Viig ordfører. På tvers av innstillingen vedtok han at navnet på bydelen skulle skrives Brakerøya. Og slik er det den dag i dag, Brakerøya postkontor på Bragernes. Vedtatt ifølge førerprinsippet. Odd Viig ble også utnevnt som ordfører for 1943, men ble opptatt som kontorsjef i Prisdirektoratet. Hverken historien, byutvidelsen eller brannstasjonen kom i nærheten av fullførelse under Viig. Men han har satt sitt merke på byen: På sitt aller første møte med bytinget 5. februar 1942 vedtok han raskt og greit at Bragerøen skal skrives Brakerøya. Det var postmesteren som hadde tatt opp saken, fordi han syntes at det var inkonsekvent å ha ett postkontor som het Bragerøen og ett som het Landfalløya. Postverkets navnekonsulent var ikke drammenser, og han mente man burde følge det gamle gårdsnavnet Brakar: «Eg tel til å skriva Brakarøya. Subsidiært kann eg råda til Brakerøya.» Drammenserne i byens gatenavnkomité var ikke enige. I over fire hundre år hadde det hett Brager, som hadde gitt navnene Bragernes og Bragerhagen og Bragerøen. De foreslo derfor Bragerøya og ble støttet av rådmannen og ordfører Berg. Men saken måtte formelt avgjøres av ordfører i møte med bytinget, og da den kom opp 5. februar 1942, var Viig ordfører. På tvers av innstillingen vedtok han: «Ordførerens vedtak: Navnet på bydelen skrives 'Brakerøya'». Og slik er det den dag i dag, Brakerøya postkontor på Bragernes. Vedtatt ifølge førerprinsippet. Odd Viig ble oppnevnt som ordfører også for 1943, men han hadde flere jern i ilden. Allerede i sin ordførertid ble han innbeordret som kontorsjef i Prisdirektoratet, og senere som kontorsjef hos NS' ombudsmann for næringslivet.
- 1943, Peter Thomas Sverre Sandborg, fra 24. mai 1943 var rådmann og varaordfører Petter Thomas Sandborg, middlertidig ordfører, fordi Viigs gjøremål i Oslo ikke lenger lot seg forene med ordførerstillingen. I juni 1943 ble Viig formelt løst fra vervet.
- 1943–44, Johan Dahl var Drammens neste ordfører. Han var brigadefører i Arbeidstjenesten og fungerte som ordfører frem til august 1944, og satte ingen preg på byen.
- 1944–45, Ole Norstad. August 1944 ble Norstad utnevnt som ordfører av innenriksdepartementet. Han hadde vært medlem av NS siden 1933 og hadde en tid sittet i styret for Drammen krets. Han hadde også vært medlem av bytinget. Ved utnevnelsen til ordfører var han 51 år gammel og formann i forsyningsnemnda. Norstad var en svært aktiv NS-mann, noe han fikk stå til rette for under rettsoppgjøret. Totalt satte ikke noen av NS-ordførerene noe særlig spor, mye fordi den gamle kommuneadministrasjonen i stor grad fikk fortsette som før, da NS ikke hadde folk nokk til å fylle administrasjon eller komiteer med lojale folk. Disse ordførere sto derfor overfor en seighet i systemet som det ikke var så lett å overvinne.[1]
Referanser rediger
- ^ Nøkleby, Berit (1996). «Styre og stell under førerprinsippet». Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie. B. 5. Drammen: Drammen kommune. s. 76–79.