Åpne hovedmenyen

Ordenen for reiselivsfortjenester (fransk: Ordre du mérite touristique) er en fransk orden innstiftet 27. mai 1949 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for reiselivsnæringen i Frankrike og Den franske union. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for offentlige arbeider, samferdsel og turisme.

InndelingRediger

Ordenen for reiselivsfortjenester var inndelt i tre grader:

InsignierRediger

Ordenstegnet for Ordenen for reiselivsfortjenester består av en plakett, som nederst er avrundet, omtrent som et våpenskjold. Plaketten har som motiv republikkens personifikasjon, en kvinnefigur iført frygisk lue, i kombinasjon med et kartomriss av Frankrike. Under motivet står innskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» i en bue. Nedre del av plaketten har en krans ytterst. På revers står innskriften «MERITE TOURISTIQUE». Ordenstegnet er utformet av kunstsmeden og dekoratøren M. Poillerat.

Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen.

Ordensbåndet er lyst blått med kantstriper i rødt og grønt.

TildelingRediger

Ordenen for reiselivsfortjenester ble tildelt mottagere som utmerket seg ved eksemplarisk yrkesinnsats i reiselivsbransjen og for fortjenstfull innsats for turisme.

En minstealder på 40 år og minimum femten års yrkesinnsats var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende åtte års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fem års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Utledninger kunne også tildeles Ordenen for reiselivsfortjenester.

Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen.

KilderRediger

  • Décorations officielles françaises, Paris: Administration des monnaies et médailles, 1956, s. 119–120 og 203
  • Hieronymussen, Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 139