Åpne hovedmenyen
Ordenstegn for offiser av Ordenen for postfortjenester

Ordenen for postfortjenester (fransk: Ordre du mérite postal) er en fransk orden innstiftet 14. november 1953 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for post-, telegraf- og telefonvesenet i Frankrike og Den franske union. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av departementet for post-, telegraf- og telefonvesenet.

InndelingRediger

Ordenen for postfortjenester var inndelt i tre grader:

InsignierRediger

Ordenstegnet for Ordenen for postfortjenester består av en hvitemaljert femtagget stjerne med kuler i spissene. Midtmedaljongen er i gull og har guden Merkurs venstrevendte profil og en merkurstav. Stjernen er lagt på en laurbærkrans. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som et par merkurvinger. Reversen har motiver for post- og telegrafvesen og omskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» og «MERITE POSTAL» .

Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen.

Ordensbåndet er gult, det franske postvesenets farge, med to svarte striper nær kantene.


TildelingRediger

Ordenen for postfortjenester ble tildelt for fortjenstfull innsats for post-, telegraf- og telefonvesenet i Frankrike, Den franske union og internasjonalt. En minstealder på 30 år var et vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende åtte års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fem års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes.

Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen.

KilderRediger

  • Décorations officielles françaises, Paris: Administration des monnaies et médailles, 1956, s. 122–124 og 207
  • Hieronymussen, Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 139–140