Ordenen for handelsfortjenester (Frankrike)

Ordenen for handelsfortjenester (fransk: Ordre du mérite commercial) er en fransk orden innstiftet 27. mai 1939, i 1961 omdannet til Ordenen for handels- og industrifortjenester i 1963 avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats innen handels- og forretningsvirksomhet. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av handels- og industridepartementet.

Inndeling rediger

Ordenen for handelsfortjenester var inndelt i tre grader:

Insignier rediger

Ordenstegnet for Ordenen for handelsfortjenester er i gull og består av et tannhjul i kombinasjon med en kompassrose med åtte tagger og på dette en merkurstav med vinger som strekker seg over ordenstegnet opp mot opphenget i ordensbåndet. Åpningene i tannhjulet er dekorert i trikolorens farger. Midtmedaljongen er prydet av et høyrevendt kvinnehode, republikkens personifikasjon, og et seilskip. På revers står innskriften «MERITÉ COMMERCIAL».

Ordenstegnet for de forskjellige grader er identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen.

Ordensbåndet er lyst blått med gylne striper ved kantene.

Tildeling rediger

Ordenen for handelsfortjenester ble tildelt mottagere som utmerket seg inne handel og økonomi. Ordenen ble også tildelt for innsats til fremme av utenrikshandel. En minstealder på 35 år og minimum femten års tjeneste var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende seks års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til offiser og deretter ytterligere fire års tjeneste før eventuell forfremmelse til kommandør. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes.

I 1952 ble antallet årlige utnevnelser til franskmenn fastsatt til 12 kommandører, 45 offiserer og 125 riddere. I tillegg kom et mindre antall utnevnelser til franskmenn bosatt i utlandet.

Kilder rediger

  • Décorations officielles françaises, Paris: Administration des monnaies et médailles, 1956, s. 115–116 og 199
  • Hieronymussen, Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 138–139