Wikipedia

Oprah Winfrey

amerikansk forretningskvinne, talkshowvert, skuespillerinne, produsent og filantrop
(Omdirigert fra «Oprah»)
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2023-05

Oprah Gail Winfrey (født 29. januar 1954 i Kosciusko i Mississippi) er amerikansk talkshow-vertinne. I 1971 ble hun nyhetsoppleser på radiostasjonen WVOL i Nashville i Tennessee. Fra 1973 til 1978 var hun nyhetsoppleser på TV for kanalen WTVF-TV i Nashville og senere WJZ-TV i Baltimore i Maryland. I 1978 fikk hun sitt eget talkshow, People Are Talking, på samme kanal. Fra 1984 var hun vert i talkshowet A.M. Chicago i Chicago i Illinois, som ble omdøpt til The Oprah Winfrey Show året etter. Showet gikk nasjonalt i USA fra 1986 til 2011.

Oprah Winfrey
FødtOrpah Gail Winfrey
29. jan. 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Kosciusko
BeskjeftigelseTV-programleder, mesén, fjernsynsprodusent, filmprodusent, forretningsdrivende, reporter, skuespiller, stemmeskuespiller, skribent, talk-show-vert, selvbiograf, journalist, mental trener, podkastvert Rediger på Wikidata
Utdannet vedTennessee State University
Lincoln High School
Nicolet High School
East Nashville Magnet High School
University of Tennessee
Partner(e)John Tesh (1976–1977)[5]
Roger Ebert (1977–1985)[6][7]
Stedman Graham (1986–)[8]
MorVernita Lee Winfrey[9]
BarnCanaan Winfrey
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
30 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (2013)
Peabody Award (1995)
Æresdoktor ved Harvard University (2013)[10]
Time 100: The Most Important People of the Century
Time 100 (2004)
Spingarn-medaljen (2000)[11]
Bob Hope Humanitarian Award (2002)
Jefferson Awards for Public Service (1998)
NAACP Image Award for Outstanding News, Talk or Information – Series or Special (1993)
NAACP Image Award for Entertainer of the Year (1991)
NAACP Image Award – Hall of Fame Award (2005)
People's Choice Awards (1988)
Primetime Emmy Award (2000)
Producers Guild of America Award (1999)
Marian Anderson Award (2003)
National Women's Hall of Fame (1994)[12]
California Hall of Fame (1993)[13]
Kennedy Center Honors (2010)
Disney Legends (2017)[14]
Anisfield-Wolf Book Award (2010)
American Black Film Festival (1999)
Genesis Award (2011)
Smilets orden
Time 100 (2022)[15]
Time 100 (2018)[16]
Golden Globe (2018)
Honorary degree from Spelman College (1993)[17]
National Book Award (1999)[18]
American Library Association Honorary Membership (1997)[19]
Jean Hersholt Humanitarian Award (2011)[20]
Oprah Winfrey på Commons

Oppvekst rediger

Winfrey vokste opp på gården hos den fattige bestemoren, flyttet så til moren og ble misbrukt av slektninger før det ble bestemt at hun skulle sendes til et hjem for uskikkelige piker på grunn av utagerende oppførsel. Men hjemmet hadde ikke plass til henne, så Winfrey ble isteden plassert hos sin strenge, men menneskelige far Vernon og hans kone. Der måtte hun lese bøker og levere bokrapporter hver uke, noe hun senere har uttrykt stor takknemlighet for.

The Color Purple rediger

Siden Winfrey selv ble seksuelt misbrukt som barn,[trenger referanse] hadde hun stor glede av Maya Angelous bok I Know Why the Caged Bird Sings, og Alice Walkers bok A Color Purple. Hun ble gravid da hun var 14 år gammel, men barnet døde under fødselen. Som nyhetsoppleser i Baltimore tidlig i 1980-årene fikk hun høre at sistnevnte bok skulle filmatiseres. Da begynte hun å dramatisere den for seg selv. Det var ingenting hun hadde mer lyst til enn å spille en rolle i filmen om fattige, svarte Oprah-er i begynnelsen av det 20. århundret. Winfrey ble styrket i sin tro på universets logikk da Quincy Jones oppdaget henne på nyhetene og ba henne spille rollen som den hardt belastede Sofia i Purpurfargen (1985). Steven Spielberg regisserte, og Winfrey ble Oscar-nominert for beste kvinnelige birolle.

The Oprah Winfrey Show rediger

I 1993 lot Michael Jackson seg intervjue av henne i over en time, etter elleve års offentlig taushet. Slik kom The Oprah Winfrey Show til Norge, og siden har showet gått vekselvis på TVNorge og TV3, med en liten pause rundt årtusenskiftet da norske seere ble henvist til TV4.

I USA er Winfrey en sterk moralsk autoritet, og svertet sitt omdømme ved å hjelpe salget av boken og DVD-en The Secret, som fremmer magisk tenkning ved å fremstille universet som en varekatalog som gir folk det de ønsker seg, bare de er overbevist om at de får det («loven om tiltrekning»). F.eks kan man ønske gjelden sin bort, og da behøver man bare å forestille seg gjelden sin som en formue, omgjøre den negative summen på gjeldsbrevet til en positiv sum, tro helt på at dette stemmer - så vil beløpet bli positivt og ingen gjeld lenger.[21] Heller ikke legger noen på seg av å spise fet mat. Det er tanken på å legge på seg man blir tykk av. Å slanke seg er enkelt, uansett hva man spiser - bare man snur seg bort fra overvektige personer og forestiller seg at man selv er slank.[22]

Norges første møte med Winfrey var ledsaget av kjenningsmelodien «I'm Every Woman» (instrumentalversjon), som Oprah trente til da hun ble kvitt vektproblemet sitt. Det er først og fremst kvinner Winfrey henvender seg til, fordi hun mener de symboliserer den slitsomme veien til suksess. Etter en mengde kurer fikk Winfrey inntrykk av at vektproblemet hennes var et livssynsproblem, jfr The Source. Med dette mente hun å forstå at talkshow-verters metode for å skaffe seere ved å henge ut gjestene, var et selvbedrag. Dermed ble nordmenn mer eller mindre spart for hennes første strategi: Å lage et vanlig amerikansk talkshow. Etter hvert kunne Time Magazine konstatere: «Kanskje led tidligere tidsaldre av mangel på selvgranskning. Det gjør Winfreys tidsalder ikke.» Hennes særkjenne er at man skal bli et bedre menneske av å se på hennes talkshow («a changing day in your life»). Winfreys livsfilosofi baserer seg på et sett påståtte universelle lover, der man angivelig alltid får tilbake det man gir - fra «Gud, den store ånd, universet eller whatever,» sier hun når hun støtter det tvilsomme livssynet fremmet i The Secret.

Våren 1996 nevnte Winfrey i et show at hun hadde sluttet å spise hamburgere etter rykter om kugalskap. Kjøttsalget i USA sank øyeblikkelig med 10 %, og kjøttarbeiderne i Winfrey Texas var ikke sene om å saksøke Winfrey. Hun vant saken, og psykologen hennes under rettssaken, «Tell-it-like-it-is-Phil», ble oppbyggelig stamgjest i showet. Senere fikk Phil McGraw sitt eget talkshow, Dr. Phil, med stor suksess.

I 1996 startet Winfrey også en egen bokklubb, Oprah's Book Club, som anbefalte 70 bøker i de 15 årene klubben fantes. Den hadde makt til å gjøre litterære stjerner av ellers ukjente forfattere, men skapte også skandale da det kom for dagen at Winfreys utvalgte bok for høsten 2005, memoarene A Million Little Pieces av James Frey, var fiksjon heller enn fakta.[23] I januar 2006 konfronterte Winfrey forfatteren for åpen skjerm.[24]

I 1997 stiftet hun The Angel Network som gir penger, heder og ære til folk som gjør en god gjerning. Dette førte til en rekke aksjoner i hele USA, deriblant frivillig husbygging. Senere begynte Amazon-milliardæren Jeff Bezos å matche alle beløp som kom inn til fondet fra egen lomme.

Høsten 1998 dukket det stadig opp eksperter på mental og åndelig helse i showet, veltalende og karismatiske, med enkle, praktiske leveregler og korstog for selvtillit. Winfreys satsing på Change your life-TV i denne perioden var inspirert av studiostabens sommerkurs i selvutvikling hos John Gray, forfatter av Men are from Mars, women are from Venus. John ble også stamgjest, og gjester som ikke var berømte fra før, ble det hos Winfrey, deriblant Iyanla Vanzant og Gary Zukav. Winfrey sendte også en rekke ukjente forfattere til bestselgerlisten med bokklubben sin.

I 2004 ledet Winfrey nobelpriskonserten i Oslo Spektrum sammen med Tom Cruise, og i 2005 feiret showet 20-årsjubileum med utgivelse av DVD-en The Oprah Winfrey Show 20th Aniversary Collection, hvor alle inntektene gikk til The Angel Network. På dette tidspunktet ble showet vist i 121 land. I oktober 2006 ble Trine Grung den første norske gjesten hos Winfrey. Hun snakket om det å være mor i Norge.

I 2006 lanserte Winfrey kanalen Oprah and Friends på XM Satellite Radio. Hun har også laget egne sendinger for podkast og web-TV. Best kjent er ti programmer med forfatteren Eckhart Tolle og hans spirituelle bok A New Earth fra 2008.

I 2009 annonserte Winfrey at hun ville legge ned showet i 2011, og vie seg til den nye TV-kanalen OWN (The Oprah Winfrey Network).

Programmet ble avsluttet 25. mai 2011 etter 25 sesonger og totalt 4.561 episoder.[25]

Winfrey var invitert til bryllupet da prins Harry giftet seg med Meghan Markle i mai 2018, og var bosatt i nabolaget deres i California.[26] Intervjuet hun foretok av paret i mars 2021 fikk flere søk enn noe annet i Googles søkehistorie.[27] Parets popularitet i den britiske befolkning falt merkbart etter intervjuet med Winfrey.[28]

Suksessen rediger

I dag er Winfrey dollarmilliardær, med selveid produksjonsselskap (Harpo; Oprah baklengs) og en tidvis årslønn på 1 milliard norske kroner. Men det beste beviset på suksessen er likevel de immaterielle fruktene. Selv sier Winfrey: «It’s not just about being able to write a check. It is being able to touch somebody's life in such a way that Mrs. Duncan touched mine. It is being able to make someone see the light in him or herself». («Det handler ikke bare om muligheten til å kunne skrive ut en sjekk. Det handler om å kunne gjøre en forskjell i noens liv slik Fru Duncan gjorde i mitt. Det er å ha evnen til å la andre se lyset i seg selv.»)

Fru Duncan var en av Winfreys lærere på barneskolen.

I et intervju forklarer Oprah sin egen suksess slik: «I would have been an entirely different person if I had not been taught to read at an early age. Even in my darkest moments of sexual and physical abuse, I knew there was another way. I knew there was another kind of life because I had read about it.» («Jeg ville vært en totalt annen person dersom jeg ikke ble lært opp til å lese i ung alder. Selv i mine mørkeste stunder under seksuell og fysisk mishandling, visste jeg at det fantes en annen vei. Jeg visste at det fantes et annet liv fordi jeg hadde lest om det.»)

Åpenhjertig TV-venninne rediger

For Winfrey betyr framtoningen lite for hvor vidt hun er på TV eller ikke. Rett som det er må hun si «get me some Clenex please,» og det betyr at det er en running-mascara-day, altså en meget trist eller rørende dag i showet. Hun har latt seerne ta del i sin skrekk for å ta hull i ørene (og selvsagt selve inngrepet), og refererer stadig til telefonsamtaler med bestevenninnen Gayle. Seerne har fått vite at hun er minst like glad i vennen John Travolta som i samboeren Steadman Graham, at hun ble gravid og tok abort i svært ung alder, at hun trener pilates, mediterer og skriver dagbok hver dag om det hun er takknemlig for og at det første hun gjorde da hun fikk god råd var å pensjonere moren sin.

Winfrey ble i 2013 tildelt Presidentens frihetsmedalje.[29] I 1994 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Filmografi rediger

Som skuespiller rediger

Som produsent rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oprah-Winfrey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID winfreyo[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Oprah Gail Winfrey, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id winfrey-oprah-gail[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.usmagazine.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.rogerebert.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.oprah.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.businessinsider.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.harvard.edu, besøkt 9. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ disneyparks.disney.go.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ web.archive.org, besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Oprah Winfrey Academy Awards Acceptance Speech», besøkt 29. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Mak Manson: «The Staggering Bullshit of The Secret»
  22. ^ Lin Akerø: «The Secret - den store hemmeligheten», Humanist 1/2008
  23. ^ Caroly Kellogg: «Oprah’s Book Club: She spoke, we read», Los Angeles Times 22. mai 2011
  24. ^ This day in history: Oprah Winfrey confronts author James Frey over lying
  25. ^ «Oprah Winfrey retires: those in the spotlight can't bear the final curtain», The Telegraph
  26. ^ Stephanie Petit: «Oprah announces first interview with Meghan Markle and prince Harry», 15. februar 2021, hentet fra Wayback Machine
  27. ^ Saman Javed: «Prince Harry and Meghan Markle’s Oprah interview is most-searched in Google Trends history» the Independent 8. desember 2021
  28. ^ Connor Ibbetson: «The proportion of the public thinking positively of Prince Harry is down 10 pts», 3. september 2021, hentet fra Wayback Machine
  29. ^ «President Obama Honors 2013 Medal of Freedom Recipients», Det hvite hus, 20. november 2013.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oprah_Winfrey&oldid=24342460»