Olof Dalin

svensk poet

Olof Dalin (adlet von Dalin, født 29. august 1708 i Vinberg, død 12. august 1763Drottningholm slott) var en svensk forfatter og historiker. Han regnes som en av 1700-tallets fremste kulturpersonligheter i Sverige, og sammenlignes ofte med den samtidige dansk-norske forfatteren Ludvig Holberg.

Olof Dalin
Olov von Dalin, 1708-1763 (Johan Joachim Streng) - Nationalmuseum - 39763.tif
Født29. aug. 1708[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vinbergs församling[1][2][5]Rediger på Wikidata
Død12. aug. 1763[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Drottningholm slott[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[2], skribent[2][7], historiker, litteraturkritiker, kunstnerRediger på Wikidata
Embete
  • Kunglig bibliotekarie
  • kanselliråd (1753–)
  • Rikshistoriograf Rediger på Wikidata
Ektefelle ingen[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Lovö kyrka (1763–)[1][8]Rediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata

LivRediger

Han var sønn av en prest og mistet faren tidlig, men ellers vet man lite om ungdomstiden hans. Senere ble han student ved Universitetet i Lund og var der elev av filosofen Anders Rydelius. Som ansatt i «Kanslikollegiet» begynte han å utgi ukebladet Then Swänska Argus, som var en etterligning av det engelske Spectator og var noe helt nytt i Sverige. Bladet inneholdt artikler, avhandlinger og dikt av Dalin, men alt var utgitt anonymt, og bladet forega å være utgitt av en krets av forskjellige bidragsytere. I 1737, da Dalin var blitt kjent som forfatteren av Argus, ble han utnevnt til kongelig bibliotekar.

Da det kongelige svenske teateret åpnet i 1737, skrev Dalin komedien Den Afundsjuke og tragedien Brynila eller den olyckliga kärleken for dette. Fra 1739 til 1740 foretok han en lang reise i utlandet. Særlig oppholdt han seg lenge i Paris. Tilbake i Sverige skrev han det historiske diktverket Sagan om hästen og det allegoriske lærediktet Svenska friheten (1742). På grunnlag av disse arbeidene ga den svenske riksdagen ham i oppdrag å skrive Svea Rikes Historia, som utkom fra 1740 til 1761.

Etter hvert fikk Dalin innpass ved det svenske hoffet, hvor han særlig var med i kretsen omkring dronning Lovisa Ulrika, søster av Fredrik II av Prøyssen. Han ble også lærer for kronprinsen, den senere Gustav III. Men han skaffet seg også fiender, som beskyldte ham for konspirasjon, og fikk ham dømt til bøter og forvisning fra hoffet. I 1761 ble forvisningen hevet, men Dalin døde allerede to år senere.

I likhet med Holberg bidro Dalin til å innføre de nye vesteuropeiske tankestrømningene i sitt hjemland, og ble dermed en av de første svenske representantene for opplysningstiden. Han har dessuten hatt stor påvirkning på utviklingen av det moderne svenske prosaspråket. Dalin er også kjent for sine viser, som delvis er skrevet i folkevisestil.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Vinbergs kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13453/C I/1 (1688-1740), bildid: C0011973_00010, sida 1», besøkt 30. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Svenskt biografiskt lexikon, «Olof Dalin, von», Svenskt biografiskt lexikon 17222[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Olof von Dalin, Proleksis enciklopedija ID 16744[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dalin-olof, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Далин Улоф, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Olof von Dalin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Olof-von-Dalin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Svenska folkets underbara öden, runeberg.org, besøkt 30. mai 2019[Hentet fra Wikidata]

KilderRediger