Oleksandr Syrskyj

ukrainsk offiser

Oleksandr Stanislavovytsj Syrskyj (ukrainsk: Олександр Станіславович Сирський; født 1965) er en ukrainsk offiser. Han er generaloberst, og ble utnevnt til forsvarssjef 8. februar 2024.[11][12]

Oleksandr Syrskyj
Bars
Født26. juli 1965Rediger på Wikidata (58 år)
Novinki (Sovjetunionen)
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgradskandidat i militærvitenskap[1]
Utdannet vedMoskva høyere befalsskole[2]
NasjonalitetUkraina (1991–)[3][4]
Sovjetunionen (–1991)
Utmerkelser
13 oppføringer
Bohdan Khmelnytskyi-ordene, tredje klasse[5]
Helt av Ukraina, gullstjerneordenen[6]
Bohdan Khmelnytskyi-ordenen, 2. klasse[7]
Helt av Ukraina[6]
Det militære hederskorset[8]
Bohdan Khmelnytskyi-ordenen, 1. klasse[9]
Bohdan Khmelnytskyjs orden
Mark of Esteem Badge
Medalje "Ti års tjeneste for Ukrainas forsvar"
Medalje "Femten års tjeneste for Ukrainas forsvar"
Merket for militær tapperhet
Medaljen «For fortjenster i strid»
Medal "For Distinction in Military Service"
TroskapUkrainas forsvar, Sovjetunionen
VåpenartDen ukrainske hæren
Militær gradGeneraloberst (23. august 2020)[10]
Enhet
Kommandoer6. divisjon i den ukrainske nasjonalgarden, 72. mekaniserte brigade, den ukrainske hæren
Deltok iKrigen i Donbas, Slaget i Debaltseve, Russlands invasjon av Ukraina 2022, Slaget om Kyiv, Kharkiv-motoffensiven 2022, Slaget om Bakhmut
IMDbIMDb

Fra 2019 til 2024 var han sjef for Ukrainas hær, og han er særlig kjent for å ha ledet forsvaret av hovedstaden Kyiv under den russiske invasjonen av landet i 2022 og motoffensiven i Kharkiv.[13]

Syrskyj er født i 1965 i en landsby i den russiske delen av Sovjetunionen i Vladimir oblast i en militær familie. Oleksandr Syrskyjs far ble på 1980-tallet overflyttet til en avdeling i Kharkiv i Ukraina, og Syrskyj gikk på skole i Kharkiv. Han fullførte Moskvas høyere befalsskole i 1986 og tjenestegjorde deretter i Sovjets artilleristyrker. Han ledet avdelinger med 2S5 Giatsint selvdrevet artilleri og 2S7 Pion selvdrevne haubitser. Før oppløsingen av Sovjetunionen tjenestegjorde han i Afghanistan, Tadsjikistan og Tsjekkia.

Fra 1993 til 1995 var han bataljonskommandør for en avdeling i den ukrainske nasjonalgarden. Fra 2000 til 2002 var han stabssjef i den 72 mekaniserte divisjon. I 2002 ble han utnevnt til brigadesjef.

Da Russland angrep Sørøst-Ukraina etter anneksjonen av Krym-halvhøya i 2014–2015 ledet Syrskyj styrkene under retretten fra Debaltseve vinteren 2015. For sin innsats i dette slaget ble han forfremmet til generalløytnant.

Under Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, ledet Syrskyj forsvaret av hovedstaden. Han beordret opprettelsen av to ringer av forsvarsposisjoner rundt byen. Han gav ordrer om å sprenge broer som russerne var avhengige av for å erobre byen, og oversvømte angrepsstyrkene med vann ved å sprenge en demning ved Irpin-elva. For sin innsats for å redde Kyiv fra okkupasjon ble Syrskyj dekorert med Helt av Ukraina m.fl. Høsten 2022 ledet han motoffensiven sørøst for Kharkiv hvor Ukraina lyktes med å frigjøre 2500 km² da de brøt gjennom linjene til de russiske okkupasjonsstyrkene.

8. februar 2024 utnevnte president Zelenskyj Syrskyj til ny forsvarssjef etter general Valerij Zaluzjnyj, som hadde vært øverstkommanderende siden sommeren 2021.

Militære grader rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Сирський Олександр Станіславович», besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ YouTube-videoidentifikator 2fhjeIqB9_0[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1268233234, besøkt 12. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Adam Hájek, «Porazil Rusy u Kyjeva, teď generála Syrského čeká životní bitva», verkets språk tsjekkisk, utgitt 9. juni 2023, besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Legislation of Ukraine ID 144/2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Legislation of Ukraine ID 213/2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Legislation of Ukraine ID 145/2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Legislation of Ukraine ID 533/2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Legislation of Ukraine ID 861/2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ "Porazil Rusy u Kyjeva, teď generála Syrského čeká životní bitva"; forfatternavn: Adam Hájek; verkets språk: tsjekkisk; utgivelsesdato: 9. juni 2023; besøksdato: 15. februar 2024.
  11. ^ Ukraina har fått ny forsvarssjef, VG.no.
  12. ^ Walker, Shaun (8. februar 2024). «Volodymyr Zelenskiy fires top Ukraine army commander». The Guardian (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2024. Besøkt 8. februar 2024. 
  13. ^ Strøm, Ole Kristian (15. februar 2024). «Den nye ukrainske forsvarssjefen er født i Russland og utdannet i Moskva.». VG (norsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  14. ^ «Про присвоєння військових звань». Офіційний вебпортал парламенту України (ukrainsk). Besøkt 14. juli 2023. 
  15. ^ «Про присвоєння військових звань». Офіційний вебпортал парламенту України (ukrainsk). Besøkt 14. juli 2023. 
  16. ^ ПРЕЗИДЕНТ УКРАЇНИ ВОЛОДИМИР ЗЕЛЕНСЬКИЙ. Офіційне інтернет-представництво. «УКАЗ ПРЕЗИДЕНТА УКРАЇНИ №346/2020. Про присвоєння військових звань». president.gov.ua.