Ole Knudsen Tvedten

Ole Knudsen Tvedten eller Olav Tveiti[2] (født 1758, døpt 8. oktober, død 5. oktober 1837[3]) var bonde og lensmann fra Valle i Setesdal. Lensmannsembetet hadde han i nesten 50 år fra 1785. Han bodde på Nordigard Tveiten i Valle. Gården er siden 1969 en del av Setesdalsmuseet, og kjent som Tveitetunet.[4]

Ole Knudsen Tvedten
Født1758[1]Rediger på Wikidata
Valle
Død5. okt. 1837[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker, bonde Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Minnesmerke over Tvedten utenfor Valle kirke i Setesdal

Ole Knutsen Tvedten var 3. representant fra Råbyggelaget til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814, og sto på Selvstendighetspartiets side i forhandlingene. På Eidsvoll kjempet han for odelsretten.[3] Han var ikke siden aktiv i rikspolitikken.

Det har gått mange historier rundt lensmannen, ikke minst om hvordan han ikke bøyde seg for øvrigheten.[3][2] Han skal også ha imponert Christian Frederik med å bære en fullvoksen hest rundt tunet på Eidsvoll.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 904[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «(no) Ole Knudsen Tvedten». Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ a b c d Hellerdal, Kirsten: «Ole Knudsen Tvedten og Tveiteunet i Valle i Setesdal», i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 314-319. ISBN 978-82-02-44564-5
  4. ^ http://www.setesdalsmuseet.no/faste-utstillingar/tveitetunet-museum/ Tveitetunet på setesdalsmuseet.no] (sett 22. september 2017)

Litteratur rediger

  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med forbokstaver og likhet til bumerke, på side 460

Eksterne lenker rediger