Åpne hovedmenyen
Ole Böhn
Født15. september 1945 (74 år)
Beskjeftigelse Musiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i gull (2006), Fartein Valen-prisen (2002)
Musikalsk karriere
Instrumentfiolin

Ole Böhn (født 15. september 1945 i Oslo) er en norsk fiolinist, kjent som solist i Den Norske Opera (første konsertmester 1978 -2012). Han har blant annet opptrådt som solist med samtlige norske symfoniorkestre, Danmarks Radios Symfoniorkester, London Sinfonietta, Det Belgiske Nasjonalorkestret, Residentie Orkestret, Den Haag, Cleveland Orchestra, San Francisco Orchestra.

UtdannelseRediger

Etter å ha studert med Ernst Glaser i Oslo og Louise Behrend ved Juilliard School (1962–63), avla han diplom ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København (1969), og debuterte samme året. Siden studerte han med Max Rostal ved Staaliche Hochschule für Musik i Köln og tok Konzertexamen i 1971.[1]

KarriereRediger

Som kammermusiker har han spilt i den prisbelønte Trio du Nord (12 år) og Leonardokvartetten (1997–2000). Han startet Vigelandkvartetten i 2004. Videre har han vært konsertmester ved Sjælland Symfoniorkester (1975–76)[2] og hatt internasjonale vikariater som konsertmester i blant annet Hamburger Staatsoper, Det Kongelige Kapel i København, Beethovenorkestret i Bonn, Oslo-Filharmonien, KORK, Orquestra Petrobras Sinfonica og Theatro Municipal, Brasil. Han har undervist ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, Barratt Due musikkinstitutt. Han har også gjestet andre undervisningsinstitusjoner, som Norges musikkhøgskole og Oberlin Conservatory of Music.

Siden 2009 har Bøhn vært professor ved Sydney Conservatory of Music. Han har blant annet vært formann i Norsk Tonekunstnersamfund (1988–2012), viseformann 1978–1988 og styremedlem 1977–1978.

Ole Bøhn urfremførte Elliott Carters fiolinkonsert, som ble skrevet og tilegnet ham, med San Francisco Symphony Orchestra med Herbert Blomstedt som dirigent.

Siden 1999 har Ole Bøhn arrangert sommerkonserter i Vigeland-museet i Oslo.

UtgivelserRediger

  • London Sinfonietta, Elliott Carters Violin Concerto (Virgin, 1992). Solist, ga Grammy (1994) for best contemporary composition.[3]
  • Edvard Grieg : Fiolinsonater opus 8, 13 og 45 med Einar Steen Nøkleberg, klaver (Sound Star Ton)
  • Roger Sessions: Concerto for violin and orchestra (Albany Records)
  • Welcome to the Baroc (Denon) 1971
  • Finn Arnestad: Fiolinkonsert med London Symphony Orchestra/ Kjell Ingebretsen (Norsk Komponistforening)
  • Arvid Kleven: Fiolinsonate med Geir Henning Braaten (Simax)
  • Johannes Brahms: Sonater opus 78 og 108 med Einar Steen- Nøkleberg, klaver (Snowflake) 1972

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ N.N. (29. november 1999). «Med fiolin i 30 år». Aftenposten. 
  2. ^ Ole Bøhn i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Elliott Carter Arkivert 19. november 2008 hos Wayback Machine. omtale
  4. ^ N.N. (9. desember 1985). «Pomp, prakt og purpur». Aftenposten: 23. 
  5. ^ N.N. (26. april 2002). «–– Valen er rett og slett musikk». Haugesunds Avis. 
  6. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 27. januar 2019. 
  7. ^ Anerkjent pris til Ole Bøhn fra Norsk Musikkinformasjon