Åpne hovedmenyen
Olav Beddari
Født4. januar 1928
Død3. august 2014 (86 år)
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Finlands løves orden

Olav Emanuel Beddari (født 4. januar 1928 i Pasvik, død 3. august 2014 Kirkenes[1]) var en norsk lærer, rektor og forfatter.

Beddari var etterkommer av finske innvandrere. Han gikk lærerskolen i Tromsø og ble ferdig utdannet i 1951. Han begynte sin karriere som lærer i Berlevåg. I 1954 flyttet han tilbake til Skogfoss i Pasvikdalen, der han arbeidet som lærer og senere rektor inntil han gikk av med pensjon i 1994.

Som lærer underviste Beddari i både norsk og finsk. Han var aktiv for å samle inn materiale om finskættede i Pasvikdalen og arbeidet for å bevare finsk-norsk kultur. Beddari har også arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Norge og Finland innen kultur og utdanning.

Beddari mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. I 1994 ble Beddari tildelt Finsk-norsk kulturinstitutts Norsk-finsk kulturpris for sin innsats. I 2002 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Finlands løves orden.[2] I 2008 mottok Beddari Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]

BibliografiRediger

  • Trygve Sotkajärvi. Kunstner og skogsarbeider fra Pasvikdalen, norsk og finsk tekst, eget forlag, 2008.
  • Jeg kan ikke glemme Kalaniemi, oversettelse og redigering av Johan Mikkonens fortelling «Lapin miehen muistelmia», eget forlag, 2007.
  • Fra vår grense mot Finland og Russland, eget forlag, 2005.
  • «Johan Beronka – prest, språkmann og forsker», Varanger Årbok 2005.
  • «Paatsjoella ja Petsamossa» Eget forlag 2004.
  • «På sankthansfest i Øvre-Pasvik året 1945», Varanger Årbok 2004.
  • «Historier fra Pasvik og Bugøyfjord», Varanger Årbok 2003.
  • «Jul i grenseland mellom øst og vest», Varanger Årbok 2001.
  • «Internatskolen – en kulturell smeltedigel», Varanger Årbok 1999.
  • «Ruija – et nordlys bakom fjellene», Varanger Årbok 1998.
  • «Livet ved elvene. Og en finskspråklig forfatter i Russland. Olav Beddari ved Pasvikelva møter Sven Lokka ved Tuloma elv», Nordnorsk magasin, bd. 18, nr. 6/7, 1995, s. 34–40.
  • «Norsktalende Aagot og finsktalende Jenny forteller», Varanger Årbok 1993.
  • «Finsk i skolen – en nordisk utfordring», Norsk skoleblad, nr. 26, 1993, s. 26–28.
  • «Glimt av finsk innvandring», Varanger Årbok 1991.
  • «Da vinterkrigen kom til det grenselause landet. Olav Beddari beretter om det å høre til i to land», Nordnorsk magasin, bd. 13, nr. 1/2, 1990, 4–11 og 36–40.
  • med Kåre Våga og Steinar Wikan: Statsinternatene i Finnmark, Vadsø: Skoledirektøren i Finnmark, 1989.
  • «Vi kan ikke la ham ligge der og dø – flukt over minefelt i Pasvikdalen», Varanger Årbok 1989.
  • «Dengang var Finland så nær oss», Varanger Årbok 1988.
  • «I myndighetenes øyne var vi et kulturfattig folk" Olav Beddari forteller om å vokse opp i grenselandet Pasvik med finsk som morsmål», Nordnorsk magasin, bd. 11, nr. 3, 1988, s. 20–22.
  • Niin saapi sanoa. Pieni ruijansuomalainen lukukirja, Vadsø: Skoledirektøren i Finnmark, 1987.
  • «Da Johan Sarre "overgav" Svanvik til russerne», Varanger Årbok 1984.

ArtiklerRediger

  • «Sagt om Ruija og ruijafinnene» Kyrktuppen 1-2003. Kyrktuppen, finsk Kirkonkukko, tospråklig tidsskrift for Den finländska evangelisk-lutherska församlingen i Norge.
  • «Kirke av nasjonale grunner» Kyrktuppen 2-2004.
  • «Jeg møtte Emil Stålsett – biskopens far» Kyrktuppem 2-2005.
  • «Til minne om finsk innvandring til Bugøynes» Kyrktuppen 1-2006.
  • «Finlandsvennen Martin Tveter» Kyrktuppen 2-2006.
  • «Finske sanger i Ruija» Kyrktuppen 2-2006.
  • «Saunabadet i gamle dager» Kyrktuppen 2007.
  • «Glesbygdskultur» Foredrag i Pargas 1973 på nordisk kulturpolitisk seminarium.
  • «John Savio og bildene hans i Kirkenes rådhus» Sør-Varanger Avis 04.07.1962.
  • «Pasvikdalen under skiftende forhold”, Håløygminne Nr 48- 1967.
  • «Hanna i ødemarken» Sør-Varanger Avis jan. 1986.
  • «Hos Reeta og Eevertti i Muddusjärviv Finnmarken juli 1978.
  • «Norsk og russisk ressurspolitikk i et gammelt fellesdistrikt» Finnmarken 26.03.1976.Samme artikkel i Nationen 05.04.1976 og 06.04.1976.
  • «Erfaringer med undervisning av elever med finskspråklig bakgrunn» Tidsskr. Barn 2-1985.
  • «Om finske innvandrere i Nord-Norge og retten til undervisning i eget mål» Vi i Norden 1986
  • «Hva med Svanvik folkehøgskole?» Nationen 08.05.1968.
  • «Ved en milepell i Pasvikdalen» Finnmarken okt. 1974.
  • «Mye god finsk kultur tapt, men mange positive tegn» Finnmarken 06.12.1977.
  • «Om kulturlivet i Pasvikdalen» 17. mai-tale i Svanvik 17. mai 1983.

Artikler på finsk

  • «Silloin oli Suomi niin lähellä» tidsskriftet Petsamolaista 1980.
  • «Emil Grymin seurassa Tornionlaaksossa ja Paatsjoella» Tornionlaakson vuosikirja 1982.
  • «Laestadius kirjoitti ja puhui suomea» Kyrktuppen 1-2000
  • «Pyhän Yrjön tsasona» Kyrktuppen 2-2002
  • «Erlandin Lyyti ja punakaartilainen» Kyrktuppen 1-2007.
  • «Trygve Sotkajärvi – taiteilija Paatsjoelta» Kyrktuppen 2009

ReferanserRediger