Olaf Gulbransson
Olaf Leonhard Gulbransson (1873–1958) var en norsk tegner, maler og grafiker som særlig arbeidet i Tyskland.[7] Han er særlig kjent som karikaturtegner og illustratør.
| Olaf Gulbransson Olaf Leonhard Gulbransson | |||
|---|---|---|---|
 Tegning: Hans Georg Pfannmüller, 1954 | |||
| Født | Olaf Leonhard Gulbransson 26. mai 1873[1][2][3][4]  Christiania | ||
| Død | 18. sep. 1958[1][2][3][4] (85 år) Tegernsee | ||
| Beskjeftigelse | Karikaturtegner, illustratør, kunstmaler, universitetslærer, grafiker, tegneserietegner | ||
| Utdannet ved | Académie Colarossi Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Grete Gulbransson (1906–1923)[5] | ||
| Barn | Olaf Andreas Gulbransson | ||
| Nasjonalitet | Norge[6] | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1943) Joseph-E.-Drexel-prisen (1958) | ||
| Felt | Tegning, illustrasjon, karikatur, avistegning, bokkunst, grafikk | ||
| Beskyttere | Akademie der Bildenden Künste München | ||
Liv og karriere
rediger
Gulbransson ble født den 26. mai 1873 i Christiania.
Kunstnerskapet etableres
redigerFra 1890 tegnet han for flere norske vittighetsblader, blant andre Tyrihans, Pluk, Paletten, Fluesoppen, Sfinx og Trangviksposten (1899–1901).
Emigrasjon til Tyskland
redigerI 1902 reiste han til Tyskland for å tegne for satiremagasinet Simplicissimus i München etter at redaktør Albert Langen (1869–1909) hadde vært i kontakt med dikteren Bjørnstjerne Bjørnson for å sikre seg det norske talentet. Med større publikum økte Gulbranssons berømthet, og han ble boende i Tyskland siden, bortsett fra årene 1923–1927 da han tegnet for Tidens Tegn i Oslo. I 1929 ble han professor ved kunstakademiet i München. Gulbranssons tegninger er preget av en enkel, presis strek og sikker portrettkunst i samtidens dekorative stil.
I 1933 arrangerte kunstakademiet i Berlin en æresutstilling i forbindelse med Gulbranssons 60-årsjubileum. Utstillingen ble imidlertid stengt av nazistpartiet etter bare to dager.
Pro-nazistisk virke
redigerEfter nazistenes maktovertagelse i 1933 måtte Simplicissimus innrette seg med de nye makthaverne, og mens flere bidragsydere, blant annet Thomas Theodor Heine sluttet i magasinet og senere gikk i eksil, fortsatte Gulbransson. I perioden frem til bladet ble nedlagt i 1944 bidro han med en lang rekke pro-nazistiske propagandategninger, og han ble plassert på Gottbegnadeten-Liste, en fortegnelse over kunstnere som ifølge nazistpartiet var for viktige til å bli mobilisert under andre verdenskrig.[8]
I mai 1944 fikk Gulbransson den norske Statens kulturpris overrakt av musikkprofessoren og NS-mannen Gunnar Graarud.
Forfatterskap
redigerI tillegg til å tegne for Simplicissimus og andre tidsskrifter, illustrerte han flere bøker, blant annet erindringsbøkene Det var en gang, som utkom i samtidig i Norge og Tyskland i 1934, og Und so weiter som ble utgitt i Tyskland i 1954. Erindringsbøkene har i nyere tid blitt gjenutgitt en komplett utgave på No Comprendo Press: Det var en gang/ Og så videre.
Etterkrigstiden
redigerGulbransson forble en respektert kunstner i Tyskland resten av livet.
Han døde den 18. september 1958, i en alder av 85 år, på Schererhof ved Tegernsee i Bayern i Tyskland.
Familieforhold
redigerGulbransson var gift tre ganger, med Inga Liggern (1875–1953) fra 1897 til 1906, Grete Jehly fra 1906 til 1922 og Dagny Bjørnson fra 1923. Dagny var datter av Einar Bjørnson og Elsebeth f. Langen og dermed barnebarn av Bjørnstjerne Bjørnson. Elsebeth var søster til Albert Langen, som var Bjørnsons tyske forlegger og grunnleggeren av det satiremagasinet Simplicissimus. Albert Langen var gift med Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons yngste datter, som het Dagny i likhet med sin niese, og fikk to sønner med henne før de ble skilt.
Den tyske illustratøren Jan Gulbransson er et av Olaf Gulbranssons barnebarn.
Bildegalleri
redigerIllustrerte bøker (utvalg)
rediger- 1901: 24 Karikaturer, utgitt i Christiania
- 1905: Berühmte Zeitgenossen, München
- 1912: Aus meiner Schublade, München
- 1934: Det var engang (tysk utgave: Es war einmal)
- 1954: Und so weiter
Annet
rediger
I 2004 utgav tegnerne Lars Fiske og Steffen Kverneland den prisbelønte Olaf G. (På No Comprendo Press) , ei uhøytidelig tegneseriebok om deres reise til Olaf Gulbranssons hjem i Tyskland.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Olaf-Gulbransson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Olaf Gulbransson», Benezit-ID B00081371[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Olaf Gulbransson», RKD kunstner-ID 34625[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Olaf_Gulbransson[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Norwegian, DACS ID (tidligere) d9e382af-0cc1-4766-ab82-01091b921ef6, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haverkamp, Frode Ernst (23. august 2023). «Olaf Gulbransson». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. september 2023.
- ^ Das Kulturlexikon zum Dritten Reich (på tysk). Frankfurt am Main: S. Fischer Verlag. 2007. s. 206. ISBN 978-3-10-0393265.
Eksterne lenker
rediger- (en) Olaf Leonhard Gulbransson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Publikasjoner av Olaf Gulbransson i BIBSYS
- (no) «Olaf Gulbransson» i Store norske leksikon
- Olaf Gulbransson-museet i Tegernsee
- Et av Gulbranssons velkjente Ibsen-portretter
- Tidlig tegneserie av Olaf Gulbransson
- Flere tegneserier av Olaf Gulbransson
- Arbeider fra blant annet Simplicissimus
- Kort om Gulbranssons forhold til nazismen
