Artikkelen inngår i serien om

Internasjonal politikk

Idealisme

Liberalisme

Nyliberalisme

Demokratisk fredsteori

Realisme

Klassisk realisme

Nyrealisme

Nyklassisk realisme

Defensiv realisme

Offensiv realisme

Øvrige

Avhengighetsteori

Funksjonalisme

Konstruktivisme

Marxisme

Verdenssystemteori

Det westfalske systemet

Offensiv realisme er en statsvitenskapelig teori innen internasjonal politikk.

Den offensive realismen er utviklet innen den nyrealistiske skolen, og hevder at maktkonkurranse mellom stater kommer som følge av anarkiet i det internasjonale politiske systemet, ikke menneskenaturen.[1][2][3] Den offensive realismen er således en strukturell teori, i motsetning til Hans Morgenthaus klassiske realisme. Til forskjell fra den defensive realismen utviklet av især Kenneth Waltz, mener offensive realister at stater ikke vil bli tilfredsstilt med en gitt mengde makt, men søker hegemoni for sin egen sikkerhet.[4]

Offensiv realisme blir særlig forbundet med John Mearsheimer, og ble utbrodert i hans verk The Tragedy of Great Power Politics fra 2001. Mearsheimer bygger likevel videre på antagelser gjort av klassiske realister. Han tar utgangspunkt i Waltz' defensive realisme når han lister opp følgende grunnsetninger for den offensive realismen:[5][6]

  1. Stormakter er hovedaktørene i verdenspolitikken, og det internasjonale politiske system er et anarki.
  2. Alle stater innehar en grad av offensiv militær kapasitet.
  3. Stater kan aldri være sikre på andre staters intensjoner.
  4. Stater har overlevelse som sitt primære mål.
  5. Stater er rasjonelle aktører, og kapable til å utvikle strategier som maksimerer deres sjanser for overlevelse.

Referanser rediger

  1. ^ Snyder, Glenn H. (2002). «Mearsheimer’s World—Ofensive Realism and the Struggle for Security: A Review Essay». International Security (engelsk) (1): 151. 
  2. ^ Kaplan, Robert D. (2012). «Why John J. Mearsheimer Is Right (About Some Things)». The Atlantic Magazine (engelsk) (1). 
  3. ^ Feng Liu; Zheng Ruizhuang (2006). «The Typologies of Realism». Chinese Journal of International Politics (engelsk) (1): 113–114. 
  4. ^ Mearsheimer, John (2001). The Tragedy of Great Power Politics (engelsk). New York: W. W. Norton & Co. ISBN 0-393-02025-8. 
  5. ^ Mearsheimer, John (2005). «Structural Realism». I Dunne, Tim; Kurki, Milja; Smith, Steve. International Relations Theory: Discipline and Diversity (engelsk). Oxford University Press. 
  6. ^ Mearsheimer, John (1994). «The False Promise of International Institutions». International Security (engelsk) (3): 5–49. 

Litteratur rediger

  • Labs, Eric (1997). «Beyond Victory: Offensive Realism and the Expansion of War Aims». Security Studies (engelsk) (4): 1–49. 
  • Lee, Gerald Geunwook (2002–2003). «To Be Long or Not to Be Long—That is the Question: The Contradiction of Time-Horizon in Offensive Realism». Security Studies (engelsk) (2): 196–217. 
  • Mearsheimer, John (2001). The Tragedy of Great Power Politics (engelsk). New York: W. W. Norton & Co. ISBN 0-393-02025-8.