Wikipedia

Ofel

Ofel eller Ophel (hebraisk: עֹ֫פֶל ‘ōp̄el), gresk form ophlas,[1][2] er det bibelske navn for en bestemt del av en bosetning eller by; den ligger høyere enn sine omgivelser, og betyr antagelig 'befestet høyde' eller 'elevert område'. I Den hebraiske Bibel er ordet brukt i relasjon til to byer: Jerusalem, som i Krønikeboken (2. Krøn 27,3; 33,14) og Nehemjas bok (Neh. 3,26; 11,21), og Samaria, nevnt i Kongeboken (2. Kong 5,24). Mesjastelen, skevet på moabittisk, et kanaanittisk språk nært beslektet med bibelsk hebraisk, er eneste utenombibelske kilde til bruk av ordet, og da også i forbindelse med et befestet sted.[3]

Det antatte ofel i Jerusalem. Kidrondalen og Oljeberget i bakgrunnen.
Kart av det gamle Jerusalem som viser Ofel - Ophel.

Betydning av ordet rediger

Ophel, med bestemt artikkel ha-ophel, er et substantiv kjent fra to gamle semittiske språk: Bibelsk hebraisk og moabittisk.[3] Som stedsnavn eller -beskrivelse nevnes det flere ganger i Bibelen, og en på mesjastelen fra Moab.[3] Det er ingen omforent enighet om nøyaktig betydning; forskere har prøvd å utlede fra de forskjellige sammenhenger det forekommer i.[3] Når det er et substantiv er det blitt oversatt som «byller» (1 Samuel 5,9, 12; 6,5), i verbform kan de ha betydd oppblåst (Habakkuk 2,4), noe som kan tyde på at roten har med «oppsvelling» å gjøre.[3] Når brukt om et sted, antar man ut fra dette at det kan bety enten en høyde, befestet sted, eller en blanding av de to - rotens antatte betydning kan lede tanken mot en oppblåst eller rundet befestning.[3]

Bibeloversettelser har enten vært som «befestet sted» (tårn, citadell, festning) eller «høyde» 2. Kong 5,24, 2. Krøn 27,3; 33,14, Jesaja 32,14, Nehemja 3,26; 11,21, og Mika 4,8.[3] På mesjastelen, navngitt etter den moabittiske konge som oppstilte den, sier Mesja: «Jeg bygde Q-R-CH-H (Karhah?), ye'arim-veggen [skoger], og veggen [ophel], og jeg bygde dens porter og jeg bygde dens tårn.»[3] Her oversettes ophel gjerne som «citadell».[4]

Jerusalems ophel rediger

Den hebraiske Bibel rediger

Stedet for Den hebraiske Bibels ofel kan lett utledes fra 2. Krøn 27,3 og 33,14, og fra Nehemja 3,26, 27: Det var på østryggen, som faller av sør for Tempelet, og sannsynligvis nær dets midte.[3] Den er i moderne tid fortsatt å finne der den herodianske innrammede Tempelhøyden er avgrenset i sør av en salrygg, fulgt av en åsrygg som er blitt kalt sørøstre høyde, som strekker seg ned til Kongens hage og Siloamdammen.[3] Dersom ofel var, som det synes, å være nær midten, da er bruken av «ofelryggen» for hele sørøsthøyden med dens salrygg, antagelig feilaktig.[3]

To av Judas konger, Jotham og Manasse, nevnes å ha styrket ofelbefestningene kraftig (|2. Krøn 27,3 og 33,14, noe som skulle tilsi at området må ha hatt stor strategisk betydning, og enten svært nætt til, eller identisk med, Sionsborgen som ble erobret og gjenbrukt av Kong David (2. Samuel 5,7).[3]

Josephus' ophlas rediger

Josephus bruker den greske form ophlas der han skriver om Den første jødisk-romerske krig (66–70 e.Kr.), og stedfester noe høyere oppr på østryggen enn det ofel som ontales fra det første tempels tid, for det berører «eastern cloister of the temple» (Den jødiske krig, V, iv, 2 [5]) og i konteksten «the temple and the parts thereto adjoining, .... and the .... 'Valley of the Cedron'» (Den jødiske krig, V, iv, 1 [6]).[3] Det bringer oss til salryggens område direkte ved siden av sørøstre hjørne av Herodes' Tempelhøyde.

Wadi Hilweh-urgravningen rediger

Benjamin Mazar og Eilat Mazar begynte å utgrave et område identifisert som Jerusalems ophel, liggende på et skråning nord for nabolaget Wadi Hilweh i 1968.[7] Uttrykket er vanligvist brukt av atkeologer i denne mening.[7][8] Dette var et samarbeid mellom Hebrew University, Israel Antiquities Authority, Israel Nature and Parks Authority og East Jerusalem Development Company, hjulpet finansielt av det amerikanske jødiske ekteparet Daniel Mintz og Meredith Berkman.[9][10][11]

Notable strukturer ble funnet; arkitektoniske rester og en rekke bevegelige objekter, noen daterte til tiden for første tempel, mange fra andre tempel-periode, fra bysantinsk og så fra tidlig muslimsk tid, hvorav større funn fra Umajjadekalifatets og Fatimidekalifatets perioder.

Noe er rester som arkologen Eilat Mazar tolker som et minst 70 meter langt segment abv bymuren, med et porthus som leder til en kongelig struktur, og et vakttårn med utblikk over Kidrondalen.[9][12] Eilat Mazar tror de er rester etter befestningene som i pakt med Første Kongebok en gang omgav byen.[9] Eilat Mazar gravde igjen her i 2010, og tolket restene til å være fra sent 10. århundre f.Kr.,[13] og knyttet dem til kong Salomo, noe som ikke finner støtte hos tidligere og samtidige arkeologer.[9][13]

Her var også en rekke bygninger fra hellenistisk tid,[12] en stor mikvah,[14] søndre trinn til det herodianske tempelanlegget,[15] opp til dobbel- og trippelporter til tempelområdet, jomfruenes kloster, og en rekke bolig- og administrasjonsstrukturer ('palasser' av qasr-type), antagelig fra umajjadeperioden, sør for ofel.

Et artefaktfunn av sætlig betydning er ofelinskripsjonen, et 3000 år gammelt potteskår med den eldste alfabetiske inskripsjon funnet i Jerusalem.[12]

Arkeologisk vurdering rediger

Skjønt arkeologene ikke har kommet frem til enighet om rett datering av muren, mente Mazar at den var den betydeligste konstruksjon kjent fra tiden for det første tempel i Israel (Salomos tempel), og at det viser at det i det 10. århundre var et styringsverk som var i stand til å bygge noe slikt. Det 10. århundre er tiden for kong Salomo.[9] Ifølge ham underbygget steintøyfunnene denne dateringen. En meget stor krukke hadde en inskripsjon på hebraisk; den gjorde det mulig å konkludere at den tilhørte en person med ansvar for det kongelige hoffs spiskammer.[9]

Arkeologiprofessor Aren Maeir ved Bar Ilan-universitetet sa han ikke kunne se bevist at befestningene var så gamle som Mazar mente,og at det dermed fortsatt var usikkert om det var fra noe sentralisert og sterkt kongedømme fra det 10. århundre f.Kr.[9]

En seksjon av en 79 meter lang og 6 meter høy mur er blitt avdekket. Oppdagelsene omfatter et endre porthus, en «kongelig struktur» og et hjørnetårn med grunnplan på 23 m x 18 m hvorfra vaktfolk kunne holde oversikt ver Kidrondalen. Mazar mente at strukturene minner om befestningene i Megiddo, Beersheba og Ashdod, og at dette videre stryker at det dreier seg om senere del av det 10. århundre.[9]

Samarias ophel rediger

Kong 5,24 nevner Samarias ophel, dit Gehasi bragte gavene han hadde fått av Naaman av Aram. Tradiajonell oversettelse har vært høyde, men det kan like gjerne ha vært et 'tårn' , og dermed et sted langs bymuren, eller dets citadell.[3]

Kong Mesjas ophel rediger

Her tyder også konteksten på en del av av et festningsverk - en befestet høyde, eller et slags tårn eller enceinte, og da noe svulmende, avrundet.[3]

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Lightfoot, John. 2007. From the Talmud and Hebraica, Vol. 1 (reprint). New York, New York: Cosimo. s. 62. ISBN 978-1-60206-406-5
  2. ^ Freedman, David Noel; editor. 2000. Eerdmans Dictionary of the Bible. Grand Rapids, Michigan: Wm. B. Eerdmans Publishing Co., s. 990. ISBN 0-8028-2400-5
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Masterman, Ernest William Gurney (1915). «Ophel». I James Orr. International Standard Bible Encyclopedia (first utg.). Chicago: Howard-Severance Co. 
  4. ^ «The Mesha Stele: Traduction du texte». Louvre, official website (fransk). Musée du Louvre, Paris. Besøkt 2. august 2016. 
  5. ^ The Wars Of The Jews, Bok V, kap IV, para 2. Hos sacred-texts.com
  6. ^ The Wars Of The Jews, Bok V, kap IV, para 1. Hos sacred-texts.com
  7. ^ a b Finkelstein, Israel; Herzog, Ze'ev; Singer-Avitz, Lily; Ussishkin, David (2007). «Has King David's Palace in Jerusalem Been Found?» (PDF). Tel Aviv: Journal of the Institute of Archaeology of Tel Aviv University. 34 (2): 142–164. doi:10.1179/tav.2007.2007.2.142. «The so-called 'Ophel' area to the south of the Temple Mount (E. Mazar and B. Mazar 1989). / References: Mazar, E. and Mazar, B. 1989. Excavations in the South of the Temple Mount: The Ophel of Biblical Jerusalem (Qedem 29). Jerusalem.» 
  8. ^ Daniel K. Eisenbud, Ophel Excavation Director Discusses Biblical Discoveries, Temple Mount, The Jerusalem Post, 26. februar 2018, lest 27. juli 2019
  9. ^ a b c d e f g h Selig, Abe (23. februar 2010). «J'lem city wall dates back to King Solomon». The Jerusalem Post. 
  10. ^ Weddings: Meredith Berkman, Daniel Mintz. New York Times, 3 November 1996. [1]
  11. ^ Nir Hasson (23. februar 2010). «Archaeologist Finds Jerusalem Wall Matching Biblical Story». Haaretz. 
  12. ^ a b c «Jerusalem Ophel». Madain Project. Arkivert fra originalen 10. mai 2020. Besøkt 10. mai 2020. 
  13. ^ a b «Archaeologist discovers Jerusalem city wall from tenth century B.C.E.». ScienceDaily. Besøkt 6. oktober 2014. 
  14. ^ «Mikveh of the Priests». Madain Project. Arkivert fra originalen 10. mai 2020. Besøkt 10. mai 2020. 
  15. ^ «Southern Steps». Madain Project. Arkivert fra originalen 10. mai 2020. Besøkt 10. mai 2020. 

Eksterne lenker rediger

  • Bible Hub: Ophel. Excellent overview, based on critical analysis of the texts; only partially outdated (article predates most excavations on the eastern hill).[2]
  • Jerusalem Archaeological Park. History of archaeological investigation 1838-2000. Does not include important new findings by Eilat Mazar.The Jerusalem Archaeological Park - homepage
  • Jerusalem 101: Ophel. Location of the Ophel: plans, models, some photos. Some mix-up of slightly differing First and Second Temple-period locations. Ophel - Jerusalem 101
  • George Wesley Buchanan, Misunderstandings About Jerusalem's Temple Mount, Washington Report on Middle East Affairs, August 2011, Pages 16, 64. Supports the very controversial "southern location" theory placing both Jerusalem Temples above the Gihon Spring, rather than on the Temple Mount. Misunderstandings About Jerusalem's Temple Mount


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ofel&oldid=23660534»