Åpne hovedmenyen
Oculus (toppen) i kuppelen av Pantheon i Roma

Oculus, flertall oculi, fra latin oculus: øye,[1] betegner en sirkulær åpning i senter av en kuppel eller i en vegg. Det har sin opprinnelse i antikken, og er et trekk innenfor bysantinsk og nyklassisistisk arkitektur. Det er også kjent som en œil de boeuf fra fransk, eller rett og slett «oksens øye».[2]

Innhold

Klassisk eksempelRediger

Oculus ble benyttet av romerne, et av de fineste eksemplene er kuppelen på Pantheon. Den er åpen for værforholdene og tillater regn å komme inn og falle på gulvet hvor det ble fraktet vekk i avløp. Selv om åpningen ser liten ut har den faktisk en diameter på 8,2 meter og gjør det mulig å lyse opp bygningen akkurat som solen lyser opp Jorden. Regnet gjør det også mulig å holde bygningen kjølig i løpet av varme sommermåneder.[2][3]

Bysantinsk arkitekturRediger

Oculus ble i omfattende brukt i arkitekturen til Det bysantinske rike. Det ble benyttet på bygninger i Syria på 400- og 500-tallet e.Kr., og på nytt igjen på 900-tallet. I Konstantinopels Bodrumkirke (nå omgjort til en muslimsk moske) fra rundt 920 er det to oculi over bygningsfrisen på begge de sideveis fasadene.[4]

Nyklassisistisk arkitekturRediger

Tidlige eksempler på bruke av oculus i renessansens arkitektur kan bli sett i katedralen i Firenze, i klerestorium og kronepynten på arakdebuene.[5]

Etter den nye framgangen for kuppelbygging i italiensk renessanse ble åpne oculi erstattet av lysgjennomsiktige cupola og andre runde vinduer, åpninger, og takvinduer. De kan bli sett i gavlfeltet til Andrea Palladios Villa Rotunda, skjønt ikke i kuppelen. Bruken av oculusvinduer ble mer populært i barokkens arkitektur. Det ble i stor grad benyttet av nypalladiske arkitekter, inkludert Colen Campbell, hvorav en kan bli sett i kuppelen av Thomas Jeffersons Rotunda ved Universitetet i Virginia.[2][6]

Annen brukRediger

Oculus, latin for øye, er også benyttet i medisin og optikk.

I arkeologien er oculus navnet gitt på et motiv funnet i vesteuropeisk forhistorisk kunst. Det består av et par sirkulære eller spiralmarkeringer, ofte tolket som øyer, og opptrer på keramikk, statuer og megalitter. Disse motivene kan representere det årvåkne blikket til en gud eller gudinne, og var særlig vanlig i løpet av neolittisk tid (bondesteinalderen)

I grafisk perspektiv er oculus forkortet til O og betegner punktet i rommet[7] hvor en tilskuer ser en scene bli framstilt på en billedplan. Når avbildingen av en scene ble tatt over av et kamera med fotografi, er «øyenpunktet» eller oculus dets stasjonære punkt.

Oculus VR er et amerikansk selskap eid av Facebook som produserer utstyr for brukerinteraksjon i kunstig virkelighet.

ReferanserRediger

  1. ^ «Oculus», Online Etymology Dictionary
  2. ^ a b c «Oculus window» Arkivert 27. mars 2014 hos Wayback Machine.. Royal Institute of British Architects.
  3. ^ «Oculus of the Pantheon», About.com.
  4. ^ Ćurčić, Slobodan; Johnson, Mark Joseph; Ousterhout, Robert G.; Papalexandrou, Amy (1. januar 2012): Approaches to Byzantine Architecture and Its Decoration: Studies in Honor of Slobodan Ćurčić. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 978-1-4094-2740-7. s. 148ff.
  5. ^ «The Cathedral of Santa Maria del Fiore, Florence» Arkivert 27. mars 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ "Daylighting in two centroidal spaces at the University of Virginia: Case Study", The Rotunda and Caplin Pavilion: The University of Virginia.
  7. ^ Andersen, Kirsti (2007): Geometry of an Art, Springer, ISBN 0-387-25961-9, s. xxix