Nyx
Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne. Som en skyggefull figur sto Nyx ved eller nær begynnelsen av verdens skapelse, og var mor til personifiserte guder som Hypnos (søvn) og Thanatos (død). Hennes opptreden i gresk mytologi er sparsommelig, men er avdekket som en figur med usedvanlig makt og skjønnhet.
| Nyx | |||
|---|---|---|---|
_-_La_Nuit_(1883).jpg) Nyx, nattens gudinne, maleri av William-Adolphe Bouguereau – La Nuit (1883) | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Νύξ, «natt» | ||
| Søsken | Erebos | ||
| Make | Erebos; Fanes | ||
| Barn | Hypnos (søvn) og Thanatos (død) | ||
| Aspekt | Natten, orakel | ||
| Bosted | Olympos | ||
| Symboler | Mørke | ||
| Tekster | Homer, Hesiod, Ovid, Vergil | ||
| I andre mytologier | Nox (romersk mytologi) | ||
Nyx var en av de første vesener i universet og var antagelig datter til Khaos, men en del kilder antyder isteden at guddommen Fanes var opphavet. Hun var både søster og ektemake med Erebos (mørket). Flere av hennes avkom ble enten født uten far eller eventuelt med Erebos som far. Nyx og hennes datter Hemera var personifiseringer av natt og dag. Fra natten ble dagen født, og når Hemera kom, gikk Nyx, og når Nyx kom, forsvant Hemera.
Orfisk betydning
redigerNyx er en framtredende figur i flere teogonier (gudenes skapelse)[1] av orfisk litteratur, der hun ofte blir beskrevet som mor til Uranos og Gaia. I de eldste orfiske kosmogoniene (lverdens tilblivelse og utvikling)[2] er hun den første guddommen som eksisterer, mens i de senere orfiske rapsodiene er hun datteren og ektefellen til Fanes (fruktbarhetsguddom for avling og utvikling av nytt liv), og den andre herskeren over gudene.[3] Hun leverer profetier til Zevs fra en adyton (den innerste, hellige plassen i tempelet),[4] og blir beskrevet som gudenes sykepleier. I rapsodiene kan det ha vært tre separate skikkelser kalt Natt.
I antikkens gresk kunst dukker Nyx ofte opp sammen med andre himmelske guder som Selene, Helios og Eos, som en bevinget skikkelse som kjører en hestevogn. Selv om hun hadde liten kultisk betydning, ble hun også assosiert med flere orakler. Navnet på hennes romerske ekvivalent er Nox.[5]
Kultfigur
redigerI oldtidens Hellas var det svært sjelden at Nyx var fokus for kultdyrkelse. I henhold til geografen Pausanias hadde hun et orakel i akropolis ved Megara.[6]
Oftere lurte Nyx rundt i bakgrunnen av andre kulter. Det var således en statue kalt «Nyx» i Artemistempelet i Efesos. Spartanerne hadde en kult for Søvn og Død, født som tvillinger.[7] Kulttitler komponert av sammensetningen nyx- er bevitnet for en rekke guder, mest kjent er Dionysos Nyktelios «nocturnal»[8] og Afrodite Filopannyx «som elsket hele natten».[9]
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Grimal, Pierre (1996): «Nyx» i: The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 9780631201021. s. 314.
- Hesiod, Theogonien. Norsk utgave i gjendiktning av Aslak Rostad (2014): Theogonien | Arbeid og dager | Skjoldet, Gyldendal. ISBN 9766295446601.
- Kern, Otto (red.): Orphicorum Fragmenta.
- Pausanias: Beskrivelser av Hellas.
- Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities, New York, Harper and Brothers. Online version at the Perseus Digital Library
- Smith, William (1873): «Nyx» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London
- Tripp, Edward (juni 1970): Crowell's Handbook of Classical Mythology, Thomas Y. Crowell Co; 1. utg. ISBN 0-690-22608-X.