Nydarwinisme er den syntetiske teorien som på 193040-tallets ble dannet ved å kombinere Darwins opprinnelige evolusjonsteori (darwinisme) med kunnskapen om hvordan genetisk arv foregår, som hadde blitt utviklet siden sent på 1800-tallet. Nydarwinismen er den rådende biologiske forklaringen på hvordan evolusjon foregår.

Mens darwinismen beskrev naturlig og seksuell seleksjon som viktige prosesser i evolusjonen, antok Darwin fremdeles at ervervede egenskaper kunne gå i arv. Dette var imidlertid ikke forenlig med funnene som ble gjort senere, spesielt:

Populasjonsgenetikkere oppdaget bl.a. betydningen av og prosessene bak gendrift og rekombinasjon. Mens genetiske forklaringer først ble sett på som alternative forklaringer for evolusjon, begynte man å skjønne rundt 1930 at mutasjoner, gendrift og rekombinasjon var evolusjonsfaktorer i tillegg til naturlig og seksuell seleksjon.

En rekke biologer fra ulike disipliner bidro til den nydarwinistiske syntesen (i parentes angis deres bøker som utgjorde deres viktigste bidrag til syntesen):

Også etter denne tid har det blitt gjort viktige oppdagelser (DNA-molekylets struktur, slektskapsseleksjon, genseleksjonisme, anvendelsen av spillteori, forståelsen av genregulering, for å nevne noen). Disse har bidratt til å utvide og styrke nydarwinismen ytterligere.

Nydarwinismen betegnes ofte også enkelt som darwinisme.

Se også

rediger