Nukunonu er en av de tre atollene som utgjør det selvstyrte nyzealandske territoriet Tokelau i det sørlige Stillehavet.

Nukunonu
Nukunonu.jpg
Satellittfoto av Nukunonu
Geografi
PlasseringStillehavet
Areal4,7 km²
Administrasjon
LandTokelau Tokelau
Demografi
Befolkning531 (2019)
Befolkningstetthet112,98 innb./km²
Posisjon

Nukunonu
9°10′06″S 171°48′35″V

GeografiRediger

 
Nukunonu har ikke havn. Skip, som MV «Tokelau» på bildet, må ankre opp utenfor revet, og gods og passasjerer bringes i land med småbåter

Nukunonu ligger mellom Atafu, den nordligste atollen i Tokelau, og Fakaofo lengst sør. Atollen har en landmasse på 4,7 km², der 2,65 km² egner seg til dyrking av kokospalmer og andre trær. Lagunen er på 109 km².[1] Det er kraftig nedbør. Ferskvannsforsyningen er vanskelig.

Atollen er lukket og uten dype passasjer mot havet, slik at det er vanskelige ankrings- og havneforhold.[2]

HistorieRediger

Nukunonu ble først kolonisert av polynesiere som kom fra andre øygrupper i området. Muntlige overleveringer forklarer at samfunnsforholdene som eksisterte på 1800-tallet, kom til som følge av strid mellom befolkningen på de ulike atollene, der Fakaofo til slutt gikk seirende ut.[3]

Tokelau ble først kjent for europeere fra andre halvdel av 1700-tallet. Under søk etter mytteristene«Bounty» fikk HMS «Pandora» og kaptein Edward Edwards Nukunonu i syne i 1791.[4][5] Den første nærmere undersøkelse og beskrivelse kom etter at United States Exploring Expedition besøkte atollene i 1841.[6][3]

Katolske misjonærer til Nukunonu på 1860-tallet og katolisismen ble innført på Nukunonu som følge av kontakten med Uvea.[6]

Da peruanske slaveskip i 1863 kom til Tokelau, ble Nukunonu hardt rammet. 76 personer, over halvparten av befolkningen på 140, ble bortført og 64 personer var tilbake.[7] Folketallet steg igjen, delvis ved hjelp av innflyttere fra de andre atollene og Samoa.[8]

BefolkningRediger

 
Parti av den katolske kirken på Nukunonu. Befolkningen tilhører for det meste Den katolske kirke

Nukunonu hadde i 2019 et innbyggertall på 531.[9] I 2016 var folketallet 452,[10] mens folketallet i 2013 var på 410.[11] Befolkningen på Nukunonu bor på to småøyer sørvest på atollen. Den opprinnelige bosetningen kalles Fale (landsby) og den nyere Motuhaga. De to er knyttet sammen av en betongbro. I Fale er bygningene reist ved tre hovedgater. Ala Gatai (Lagunegaten), Ala Loto (Mellomgaten) og Ala Tua (Havgaten).[12]

21 % av befolkningen var ved folketellingen i 2011 under 10 år og 31,7 % var under 15 år.[13]

Nukunonu er katolsk, med 93,9 % tilhørende Den katolske kirke i 2011.[14]

SamfunnsforholdRediger

 
Hus med parabolantenne på Nukunonu

Atollen har sykehus og skole.[15]

76,2 % av innbyggerne over 15 år var i 2011 sysselsatt i lønnsarbeid.[16]

91 % av befolkningen bodde i 2011 i bolighus av europeisk type. 74,1 % av boligene hadde private dusjfasiliteter i tilknytning til boligen, mens 26 % delte dusj. 92,2 % av husholdningene hadde fryseboks, 71,4 % hadde telefon og nærmere to tredeler av husholdningene hadde radio- og fjernsynsapparat.[17]

Politikk og administrasjonRediger

Atollen styres av et eldsteråd, taupulega. Landsbyen har en ordfører, pulenuku, og en representant utad, faipule. De som har disse vervene er automatisk medlem av Tokelaus regjering. Nukunonu hadde i 2014 seks representanter i Tokelaus lovgivende forsamling, Fono Fakamua (engelsk: General Fono).[18]

ReferanserRediger

  1. ^ Green, Valerie J. og Roger C. Green: «An accent on atolls in approaches to population histories of Remote Oceania», i Patrick V. Kirch og Jean-Louis Rallu (red.): The Growth and Collapse of Pacific Island Societies. Archaeological and Demographic Perspectives, Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 237.
  2. ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 611.
  3. ^ a b Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 612.
  4. ^ «Tokelau», Encyclopaedia Britannica Online.
  5. ^ Huntsman, Judith og Antony Hooper: «"Who really discovered Fakaofo..."?», Journal of the Polynesian Society, bd. 95, nr. 4, 1986, s. 461-467.
  6. ^ a b «Tokelau», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 278.
  7. ^ Maude, H.E.: Slavers in Paradise. The Peruvian Slave Trade in Polynesia, 1862–1864, Stanford: Stanford University Press, 1981, s. 192.
  8. ^ Green og Green, 2007, s. 237-238.
  9. ^ Final Count. 2019 Tokelau Population Count, Tokelau National Statistics Office, 2020.
  10. ^ Final population counts: 2016 Tokelau Census, Tokelau National Statistics Office og Statistics New Zealand, 2016.
  11. ^ Final count. 2013 Population Count, Tokelau National Statistics Office, 2013, s. 3.
  12. ^ «Nukunonu background» Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine., Tokelau Mind Your Language Board - Komiti O Tau Gagana Tokelau.
  13. ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 9.
  14. ^ Profile of Tokelau Ata o Tokelau, Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 29-30.
  15. ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 613.
  16. ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, 2012, s. 19.
  17. ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, 2012, s. 22-24.
  18. ^ «How Tokelau is Governed», Tokelaus regjering.