En nottørke eller garntørke var et stativ, ofte med tak eller sjøhus over som ble satt opp i fjæresteinene for å tørke nøter eller garn av bomullstråd. Høyden kunne variere noe etter hva trevirke en hadde til rådighet, men måtte helst være minimum en halv garnhøyde. De mere avanserte og høye hadde taljearrangementer for å lette opphengingen. Lengden på tørka kunne bli opp mot, og i enkelte tilfeller over 20 meter.

Selv om garnene var barket måtte de beskyttes mot råteskader og svekkelse. Dette ble gjort ved at en rensket ut tang, tare og maneter og annet som hadde fulgt med fangsten, for så å heise dem opp i tørka.

Tørkene fantes langs hele kysten, men gikk ut av bruk etterhvert som kunstfibrene overtok som garnmateriale. De fleste er enten falt ned eller revet, dersom de ikke står gjenbrukt som leskjul (båthus) for småbåter.