Norske utenlandsforbindelser for kraft

Norske utenlandsforbindelser for kraft mellom Norge og omliggende land besto i 2021 av totalt 17 kabler, både kraftlinjer over land og sjøkabler.[1][2][3][4][5][6] Et uttalt formål med utenlandsforbindelsene er at de skal sikre kraftutveksling; Norge skal kunne eksportere overskuddskraft til utlandet, og kunne importere kraft i såkalte tørrår. Det er ikke gitt konsesjon for utenlandsforbindelser som kun er beregnet på eksport.[7] I praksis brukes utenlandskablene likevel mest til eksport av norsk kraft.[8]

HistorikkRediger

Norge hadde allerede i 1920-årene elektrisk forbindelse med Sverige gjennom at Ofotbanen de første ti årene ble drevet av strøm fra kraftverket i Porjus, og i dette inngikk også samkjøring med Narvik Kommunale Elektrisitetsverk fra 1932. 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige.[9] Dette initiativet var imidlertid ikke tilknyttet kraftoverføringsnettet, og det er derfor vanlig å regne ledningen Nea–Järpströmmen (satt i drift i 1960) som den første ordinære norske kraftutvekslingen med utlandet.[10]

KontroverserRediger

I 2013 søkte Statnett om konsesjon for å bygge to nye, store, og lange kraftkabler til Storbritannia og Tyskland.[11] I debatten som fulgte fikk Statnett støtte fra NHO som mente Norge burde bli «Europas grønne batteri».[12]. De planlagte kablene fikk kritikk fra Andreas C. Halse som mente de nye utenlandskablene, som finansieres av strømkundene gjennom nettleie, ville føre til høyere norske strømpriser.[13] Senere har planene om enda en stor utenlandskabel skapt debatt; i 2018 søkte NorthConnect om konsesjon.

Debatten om strømkabler til utlandet følger ofte etablerte skillelinjer i norsk politikk. De som støtter norsk EU-medlemskap, som Høyre[14], Arbeiderpartiet[15], Venstre[16] og store aviser som VG[17], Aftenposten[18] og Dagbladet[19] støtter også bygging av utenlandskabler. På den andre siden står Rødt[20], deler av fagbevegelsen[21], og alternative medier.[22] SV, Senterpartiet, og FrP har beveget seg fra å være generelt positive til utenlandskabler til å bli skeptikere.[23][24]

I næringslivet er de som bruker mye strøm ofte skeptiske til utenlandskabler, mens de som produserer strøm ønsker flere utenlandskabler.[25][26][27][28] Investor Øystein Stray Spetalen har vært svært kritisk til bygging av utenlandskabler da han mener tilgang til rimelig energi er et konkurransefortrinn for norsk industri.[29][30] Tilsvarende har Oluf Ulseth – tidligere direktør i Statkraft, leder av NHO-foreningen Energi Norge, og statssekretrær på statsministerens kontor – vært en tydelig stemme for bygging av flere utenlandskabler.[31] Det samme gjelder Tom Nysted som tidligere var konsernsjef i Agder Energi.[32]

I 2022 fant Lofoten Krigsminnemuseum et tysk propagandamagasin fra 1941 som viser planer om utenlandskabler, til forveksling lik utenlandskablene som senere er bygget.[33]

Oversikt linjerRediger

Navn på forbindelsen Metode Fra

(Norge)

Til

(Utlandet)

I drift fra Spenning

Kv

Kapasitet

MW

Lengde

km

1 Nea–Järpströmmen-ledningen/

M 420 NEA-HÖGÅSEN[34][35]

Kraftlinje Tydal Järpen

(Sverige)

26.09.1960 420 100
2 N 154 KIRKENES-BORIS GLEB Kraftlinje Kirkenes Boris Gleb

(Russland)

1962[36] 154 50[37] 10,7
3 L0711 Hasle-Borgvik Kraftlinje Hasle

(Øsfold)

Borgvik

(Sverige)

1963[38] 420 105
4 Røssåga - Grundfors Kraftlinje Røssåga[39](Nordland) Grundfors[40]

(Sverige)

1963[41] 220
5 Halden-Skogssäter Kraftlinje Halden[42][43] Skogssäter[44]

(Trollhättan)

(Sverige)

420
6 N 132 SILDVIK-TORNEHAMN Kraftlinje Sildvik[45]

(Narvik)

(Nordland)

Tornehamn

(Kiruna)

(Sverige)

132
7 L0907 OFOTEN-RITSEM Kraftlinje Ofoten

(Nordland)

Ritsem[46]

(Sverige)

420
8 S 132 Eidskog-Charlottenberg[47] Kraftlinje Eidskog Charlottenberg

(Sverige)

145
9 Lutufallet, Riksgrense Trysil (?) Kraftlinje Lutufallet Riksgrense, Trysil

(Sverige)

132 (?)
10 (Sverige)
11 N 220 VARANGERBOTN-VAISJANKA, KUN PÅ NOR Kraftlinje Varangerbotn

(Finnmark)

Ivalo[48][49]

(Finnland)

220[50] 80[51]
12 Skagerrak 1[52] Undersjøisk kabel Kvivika

(Kvarenesfjorden)

(Kristiansand)

(Agder)

1976-1977 250 (DC) 250[53]
13 Skagerrak 2[54] Undersjøisk kabel Kvivika

(Kvarenesfjorden)

(Kristiansand)

(Agder)

1976-1977 250 (DC) 250[55]
14 Skagerrak 3 Undersjøisk kabel Kvivika

(Kvarenesfjorden)

(Kristiansand)

(Agder)

1993 350 (DC) 500[56]
15 NorNed Undersjøisk kabel Feda

(Agder)

Eemshaven

(Nederland)

05.05.2008 450 (DC) 700[57] 580
16 Skagerrak 4[58] Undersjøisk kabel Fugleviksundet

(Kristiansand)

(Agder)

Bulberg

Nord for Limfjorden

Jylland

Offisielt åpnet

12.03.2015

500 (DC) 700[59]
17 Nordlink[60][61] Undersjøisk kabel Tonstad

(Agder)

Wilster; -

Schleswig-Holstein

(Tyskland)

27.05.2021 1400[62] 623
18 North Sea Link Undersjøisk kabel Kvilldal

(Suldal)

(Rogaland)

Blyth

(England)

01.10.2021 1400[63] 722[64]
19 NorthConnect[65][66][67][68][69] Undersjøisk kabel Simadalen

(Eidfjord)

(Hardanger)

(Vestland)

Long Haven Bay

(Peterhead)

(Skottland)

Besluttet:

Ikke gjennomført[70]

20 NorGer[71][72] Undersjøisk kabel Ikke besluttet Elsfleth-West

(Niedersachsen)

(Tyskland)

Ikke besluttet
Sydvest-linken Ikke besluttet Tveiten

(Tønsberg)

(Vestfold)

Jönköping Besluttet:[73]

Ikke gjennomført

Samfunnsøkonomisk:

Ikke lønnsomt

ReferanserRediger

  1. ^ «Her er Norges strømkabler til utlandet». Teknisk Ukeblad. 21. februar 2019. 
  2. ^ «Grønt lys for strømkabler til Tyskland og Storbritannia». NRK. 
  3. ^ «kraftutveksling med utlandet». Besøkt 17.12.2021. 
  4. ^ «En teknisk och ekonomisk jämförelse:» (PDF). 18.04.2016. 
  5. ^ «Nasjonalt ledningsatlas 2015 Kart over regional- og sentralnettet i Norge» (PDF). November 2015. Besøkt 21.12.2021. 
  6. ^ «NVE: Temakart». Besøkt 27.12.2021. 
  7. ^ Anders Lie Brenna (20. desember 2021). «Ber OED reforhandle utenlandskablene med EU». Europower energi. Besøkt 30. desember 2021. «– Olje- og energidepartementet tok en prinsippavgjørelse om at kablene ikke skal brukes til regulær eksport, sier Westre. Dermed er det kun kabler der hensikten har vært utveksling, som har blitt godkjent. – Det er ingen utvekslingsavtaler som har regulær eksport i seg. Det er utveksling. Vi snakker ikke om bare eksport eller import. Sånn har det vært i alle år, sier Westre.» 
  8. ^ Utenlandskablene brukes i all hovedsak til eksport av strøm
  9. ^ «Katterat». 18. november 2015. Besøkt 21. desember 2021. 
  10. ^ «Kraftoverføringens kulturminner» (PDF). 2010. Besøkt 21. desember 2021. 
  11. ^ Pressemelding: Statnett søker om konsesjon for to nye mellomlandsforbindelser
  12. ^ NHO: Norge kan bli Europas grønne batteri
  13. ^ - Dette må du betale for
  14. ^ Høyreleder Erna Solberg avviser at privatisering og flere utenlandskabler vil føre at norske husholdninger må betale mer i strøm og nettleie
  15. ^ Ekstreme strømpriser: – Helt galehus at vi setter opp nye utenlandskabler
  16. ^ Guri Melby: Vil ha flere strømkabler til utlandet
  17. ^ La regnet øse ned
  18. ^ Aftenposten mener: Uklok kamp mot strømmen
  19. ^ Dagbladet mener: Norge er tjent med kraftkabler til utlandet
  20. ^ Rødt krever at regjeringen sier nei til ny strømkabel mellom Norge og Storbritannia
  21. ^ Industri Energis kamp mot strømkabler får støtte av fylkeslag i Ap: Kjemper mot kabler
  22. ^ Stortingets kostbare og selvpåførte energikrise
  23. ^ Ja, hva sa Sp og SV om utenlandskablene
  24. ^ Frp angrer på Acer-støtte
  25. ^ Elkem slår alarm om dyr strøm: Ber politikerne begrense krafteksporten
  26. ^ Hydro frykter ny gigantkabel vil gi høyere strømpris
  27. ^ Thue, Lars (1996). Strøm og styring. Ad notam Gyldendal. s. 137. ISBN 8241707460. 
  28. ^ Klimafiendtlig kabelpopulisme
  29. ^ Grieg Riisnæs, Ida; Berglihn, Harald (20. oktober 2014). «Langer ut mot utenlandskabler». Dagens Næringsliv. «Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet, vil gjøre det umulig å drive kraftkrevende industri i fremtiden, som vår velstand er bygd på, sier Øystein Stray Spetalen. Det store problemet med norsk industripolitikk, er at den er drevet av kortsiktige løsninger og naive politikere. Vi utsetter oss for unødvendig konkurranse ved at vi opptrer altfor lite proteksjonistisk til å verne om de industrifordelene vi har i Norge.» 
  30. ^ Grieg Riisnæs, Ida; Berglihn, Harald (21. oktober 2014). «Vil vedde én milliard om strømprisene». Dagens Næringsliv. «Øystein Stray Spetalen tror ikke et sekund på at kraftprisen bare vil øke noen få øre med nye utenlandskabler, og utfordrer Agder Energi-sjef Tom Nysted til et milliard-veddemål.» 
  31. ^ Grieg Riisnæs, Ida; Berglihn, Harald (20. oktober 2014). «Langer ut mot utenlandskabler». «Premisset er ikke riktig, sier Oluf Ulseth, sjef for NHO-foreningen Energi Norge, som samler de aller fleste kraftselskapene i Norge. – I alle scenarioer som er laget, er kraftprisen lavere enn på kontinentet. Den viktigste effekten er at de høyeste prisene blir lavere og de laveste prisene blir noe høyere. Vi får dermed en utjevning. Prisene blir noen øre høyere enn de ellers ville vært, men vi må huske på at vi bygger oss til et stort kraftoverskudd, som ville bety klart lavere priser enn i dag, sier Ulseth.» 
  32. ^ Nysted, Tom (18. mai 2017). «Konspiratorisk om kraftkabler». Nationen. «Det er elementært at tilknytning til andre kraftmarkeder påvirker prisene. Men det er ikke noe alternativ til en slik tilknytning. Uten kabler måtte jeg og en del kolleger innført rasjonering flere ganger de siste ti årene. Vi er blitt reddet av at vi kunne importere strøm gjennom de kablene Hongset helst vil kutte.» 
  33. ^ Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik
  34. ^ «Nea kraftverk». Besøkt 09.12.2021. 
  35. ^ «Nea – Järpströmmen». Besøkt 9. desember 2021. 
  36. ^ «Boris Gleb – Kirkenes». 11.11.2015. Besøkt 17.12.2021. 
  37. ^ «Det norske kraftmarkedet til år 2020 Nasjonale og regionale fremskrivninger» (PDF). 1996. Besøkt 03.01.2022. «Kart side 9» 
  38. ^ «Hasle – Borgvik». 11.11.2015. Besøkt 19.12.2021. 
  39. ^ «Nettutviklingsplan 2015 (kart, side 18)». Besøkt 19.12.2021. 
  40. ^ «Kraftoverføringens kulturminner» (PDF). Desember 2010. Besøkt 21.12.2021. 
  41. ^ «Kraftoverføringens kulturminner» (PDF). Norges vassdrags- og energidirektorat. 2010. Besøkt 03.01.2022. «(side 46) - «Inn i et internasjonalt kraftmarked» og i 1963 ble det satt i drift to nye ledninger over riksgrensen. Den ene gikk fra Nedre Røssåga kraftverk til Grundfors kraftstasjon i Umevassdraget, mens den andre gikk fra Hasle transformatorstasjon i Østfold over til Borgvik i Värmland.» 
  42. ^ «Ukens kulturminne». 20.01.2016. Besøkt 20.12.2021. 
  43. ^ Viseth, Ellen Synnøve (25. november 2021). «Svenska Kraftnät: Derfor strupte vi kraftflyten til Norge». Tu.no (norsk). Besøkt 20. desember 2021. 
  44. ^ «Skogssäter». www.svk.se (svensk). Besøkt 20. desember 2021. 
  45. ^ «Konsesjonssøknad. Ombygging av Sildvik stasjon. November Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse». November 2015. Besøkt 21.12.2021. 
  46. ^ «Nordland fylkeskommune september, 2017: THEMA Rapport 2017- 13: Energi og nettkapasitet i Nordland» (PDF). September 2017. Besøkt 21.12.2021. 
  47. ^ «NVE: - Temakart». Besøkt 27.12.2021. 
  48. ^ «Kraftsystemet i Finnmark Analyse av behov og tiltak etter 2020» (PDF). Besøkt 17.12.2021. 
  49. ^ «Viderefører 420 kV østover i Finnmark». Besøkt 17.12.2021. 
  50. ^ «Statnett : Mastehavari medfører sårbar drift i nord Norge - oppdatert innformasjon». 22.01.2019. Besøkt 22.12.2021. 
  51. ^ «Struktur og rammebetingelser for utvekslingsavtalene med Kontinentet Foredrag pa NEF’s elektrotekniske landsmote Skien 4. og 5. September 1996». Besøkt 03.01.2022. 
  52. ^ «Nexans – stolt leverandør til Skagerrak 4». 12. mars 2015. Besøkt 10. desember 2021. 
  53. ^ «Skagerrak | References - HVDC | ABB». web.archive.org. 20. januar 2016. Besøkt 29. juli 2022. 
  54. ^ «Nexans – stolt leverandør til Skagerrak 4». 12. mars 2015. Besøkt 10. desember 2021. 
  55. ^ «Skagerrak | References - HVDC | ABB». web.archive.org. 20. januar 2016. Besøkt 29. juli 2022. 
  56. ^ «Skagerrak | References - HVDC | ABB». web.archive.org. 20. januar 2016. Besøkt 29. juli 2022. 
  57. ^ «Case Study - Norned». Besøkt 29. juli 2022. 
  58. ^ «Nexans – stolt leverandør til Skagerrak 4». 12. mars 2015. Besøkt 10. desember 2021. 
  59. ^ Farstad (h_farstad), Hasse (29. desember 2014). «Skagerrak 4 endelig i gang | Europower». Europower | Siste nyheter fra fornybarbransjen (engelsk). Besøkt 29. juli 2022. 
  60. ^ «Erna Solberg og Angela Merkel åpner NordLink». Besøkt 9. desember 2021. 
  61. ^ «NordLink fra Tonstad til Wilster i Schleswig-Holstein: Åpnet verdens lengste». Agder(Flekkefjord Tidende. 27. mai 2021. 
  62. ^ «Vi feirer åpningen av NordLink». Besøkt 20.12.2021. 
  63. ^ «Prøvedrift i gang for North Sea Link». Besøkt 20.12.2021. 
  64. ^ «Den utskjelte kabelen». VG nett. 05.02.2022. 
  65. ^ «HVA Hvor og når planlegges NorthConnect?». Besøkt 10. desember 2021. 
  66. ^ «Setter den omstridte NorthConnect-kabelen på vent». E24. 31. mars 2020. 
  67. ^ «Stortinget stoppet omstridt strømkabel til Storbritannia: – En spiker i NorthConnect-kista». FriFagbevegelse. 24. april 2020. 
  68. ^ «Hvorfor krangler alle om Northconnect? Her er fordelene og ulempene». Nettavisen. 14. februar 2020. 
  69. ^ «NorthConnect er fortsatt i spill». 12. april 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  70. ^ «Vedum gravlegger NorthConnect for godt». 29. desember 2021. Besøkt 1. februar 2022. 
  71. ^ «Felles erklæring: NORD.LINK-kabelen blir første Tysklandsprosjekt». 15.03.2013. Besøkt 10. desember 2021. 
  72. ^ «OED foretrekker Nordlink framfor NorGer». Teknisk ukeblad. 31. januar 2011. 
  73. ^ «Enighet om at Sydvestlinken ikke gjennomføres». 29.04.2013. Besøkt 19.12.2021. 

Eksterne lenkerRediger