Norsk kraftutveksling med utlandet

Norsk kraftutveksling med utlandet er en samlebetegnelse over eksport og import av elenergi mellom Norge og andre europeiske land.[1]

Norges utenlandsforbindelser for elkraft (alt. mellomlandsforbindelser) besto i 2021 av totalt 17 kabler, både kraftlinjer over land og sjøkabler.[2][3][4][5][6][7]. Et uttalt formål med disse forbindelsene er at de skal sikre kraftutveksling; Norge skal kunne eksportere overskuddskraft til utlandet, typisk under høst- og vårflom, og kunne importere kraft i perioder og tørrår hvor Norge produserer for lite kraft selv. Det er ikke gitt konsesjon for utenlandsforbindelser som kun er beregnet på eksport.[8] I 2023 importerte Norge rundt 13 TWh, og eksporterte drøyt 30 TWh[9] gjennom disse kablene. Til sammenlikning var norsk kraftproduksjon i 2023 på 154 TWh[10]. I 2023 kostet strømmen som ble importert i gjennomsnitt drøyt 60 øre/kWh, mens strømmen som ble eksportert hadde en verdi på cirka 86 øre/kWh[11].

Lovregulering rediger

Utenlandsforbindelser for overføring av elektrisk energi reguleres av energilovens paragraf 4-2 som sier at det å eie eller drifte sånne forbindelser krever særskilt konsesjon fra energidepartementet.[12]

Historikk rediger

Norge hadde allerede i 1920-årene elektrisk forbindelse med Sverige gjennom at Ofotbanen de første ti årene ble drevet av strøm fra kraftverket i Porjus, og i dette inngikk også samkjøring med Narvik Kommunale Elektrisitetsverk fra 1932. 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige.[13] Dette initiativet var imidlertid ikke tilknyttet kraftoverføringsnettet, og det er derfor vanlig å regne ledningen Nea–Järpströmmen (satt i drift i 1960) som den første ordinære norske kraftutvekslingen med utlandet.[14]

I 2022 fant Lofoten Krigsminnemuseum et tysk propagandamagasin fra 1941 som viser planer om utenlandskabler, til forveksling lik utenlandskablene som senere er bygget.[15]

Kontroverser rediger

I 2013 søkte Statnett om konsesjon for å bygge to nye, store, og lange kraftkabler til Storbritannia og Tyskland.[16] I debatten som fulgte fikk Statnett støtte fra NHO samt daværende energiminister Tord Lien som mente Norge burde bli «Europas grønne batteri».[17] La meg være veldig tydelig på at vi ønsker at det faktisk skal produseres flere kilowattimer der ute. For at dere skal fatte investeringsbeslutningene som må fattes, må vi få sannsynliggjort at det skal bygges kabler som vil ha noe å si for prisbildet i Norge i perioden rundt 2020. Da er det veldig, veldig sannsynlig at det bare er to kabler som kan påvirke det prisbildet, sa energiministeren.[18]

– Jeg legger til grunn at det er de kablene som Statnett nå jobber med som vil kunne påvirke det prisbildet og de investeringsbeslutningene som vi må sørge for at blir gjort, sa Lien.[18] De planlagte kablene fikk kritikk fra Andreas C. Halse som mente de nye utenlandskablene, som finansieres av strømkundene gjennom nettleie, ville føre til høyere norske strømpriser.[19] Senere har planene om enda en stor utenlandskabel skapt debatt; i 2018 søkte NorthConnect om konsesjon.

Debatten om strømkabler til utlandet følger ofte etablerte skillelinjer i norsk politikk. De som støtter norsk EU-medlemskap, som Høyre[20], Arbeiderpartiet[21], Venstre[22] og store aviser som VG[23], Aftenposten[24] og Dagbladet[25] støtter også bygging av utenlandskabler. På den andre siden står Rødt[26], deler av fagbevegelsen[27], og alternative medier.[28] SV, Senterpartiet, og FrP har beveget seg fra å være generelt positive til utenlandskabler til å bli skeptikere.[29][30]

I næringslivet er de som bruker mye strøm ofte skeptiske til utenlandskabler, mens de som produserer strøm ønsker flere utenlandskabler.[31][32][33][34] Investor Øystein Stray Spetalen har vært svært kritisk til bygging av utenlandskabler da han mener tilgang til rimelig energi er et konkurransefortrinn for norsk industri.[35][36] Tilsvarende har Oluf Ulseth – tidligere direktør i Statkraft, leder av NHO-foreningen Energi Norge, og statssekretrær på statsministerens kontor – vært en tydelig stemme for bygging av flere utenlandskabler.[35] Det samme gjelder Tom Nysted som tidligere var konsernsjef i Agder Energi.[37]

15 september 2023, - skrev Teknisk Ukeblad, - at «Atle Harby og hans forskerkolleger mener alle vil tjene på å bruke norske magasiner til å balansere uregulerbar grønn energi fra EU-land og Storbritannia.»[38]

«Nå har forskere regnet på konsekvensene av å installere nye kabler med kapasitet på 12,6 GW mellom Norge og flere europeiske land, samt doble kapasiteten til Sverige. Det tilsvarer ni nye høyspentkabler mellom Norge og andre land.»[38]

Oversikt linjer rediger

Navn på forbindelsen Metode Fra

(Norge)

Til

Plass

Til

Land

I drift fra Spenning

Kv

Kapasitet

MW

Lengde

km

Nea–Järpströmmen-ledningen/

M 420 NEA-HÖGÅSEN[39][40]

Kraftlinje Tydal Järpen Sverige 26.09.1960 420 100
N 154 KIRKENES-BORIS GLEB Kraftlinje Kirkenes Boris Gleb Russland 1962[41] 154 50[42] 10,7
L0711 Hasle-Borgvik Kraftlinje Hasle

(Øsfold)

Borgvik Sverige 1963[43] 420 105
Røssåga - Grundfors Kraftlinje Røssåga[44](Nordland) Grundfors[14] Sverige 1963[14] 220
Halden-Skogssäter Kraftlinje Halden[45][46] Skogssäter[47]

(Trollhättan)

Sverige 420
N 132 SILDVIK-TORNEHAMN Kraftlinje Sildvik[48]

(Narvik)

(Nordland)

Tornehamn

(Kiruna)

Sverige 132
L0907 OFOTEN-RITSEM Kraftlinje Ofoten

(Nordland)

Ritsem[49] Sverige 420
S 132 Eidskog-Charlottenberg[50] Kraftlinje Eidskog Charlottenberg Sverige 145
Lutufallet, Riksgrense Trysil (?) Kraftlinje Lutufallet Riksgrense, Trysil Sverige 132 (?)
N 220 VARANGERBOTN-VAISJANKA, KUN PÅ NOR Kraftlinje Varangerbotn

(Finnmark)

Ivalo[51][52] Finland 220[53] 80[54]
Skagerrak 1[55] Undersjøisk kabel Kvivika

(Kvarenesfjorden)

(Kristiansand)

(Agder)

1976-1977 250 (DC) 250[56]
Skagerrak 2[55] Undersjøisk kabel Kvivika

(Kvarenesfjorden)

(Kristiansand)

(Agder)

1976-1977 250 (DC) 250[56]
Skagerrak 3 Undersjøisk kabel Kvivika

(Kvarenesfjorden)

(Kristiansand)

(Agder)

1993 350 (DC) 500[56]
NorNed Undersjøisk kabel Feda

(Agder)

Eemshaven Nederland 05.05.2008 450 (DC) 700[57] 580
Skagerrak 4[55] Undersjøisk kabel Fugleviksundet

(Kristiansand)

(Agder)

Bulberg

Nord for Limfjorden

Jylland

Danmark Offisielt åpnet

12.03.2015

500 (DC) 700[58]
Nordlink[59][60] Undersjøisk kabel Tonstad

(Agder)

Wilster; -

Schleswig-Holstein

Tyskland 27.05.2021 1400[61] 623
North Sea Link Undersjøisk kabel Kvilldal

(Suldal)

(Rogaland)

Blyth England 01.10.2021 1400[62] 722[63]
NorthConnect[64][65][66][67][68] Undersjøisk kabel Simadalen

(Eidfjord)

(Hardanger)

(Vestland)

Long Haven Bay

(Peterhead)

Skottland Besluttet:

Ikke gjennomført[69]

NorGer[70][71] Undersjøisk kabel Ikke besluttet Elsfleth-West

(Niedersachsen)

Tyskland Ikke besluttet
Sydvest-linken Ikke besluttet Tveiten

(Tønsberg)

(Vestfold)

Jönköping Sverige Besluttet:[72]

Ikke gjennomført

Samfunnsøkonomisk:

Ikke lønnsomt

Referanser rediger

  1. ^ (no) «kraftutveksling med utlandet» i Store norske leksikon
  2. ^ «Her er Norges strømkabler til utlandet». Teknisk Ukeblad. 21. februar 2019. 
  3. ^ «Grønt lys for strømkabler til Tyskland og Storbritannia». NRK. 
  4. ^ «kraftutveksling med utlandet». Besøkt 17.12.2021. 
  5. ^ «En teknisk och ekonomisk jämförelse:» (PDF). 18.04.2016. 
  6. ^ «Nasjonalt ledningsatlas 2015 Kart over regional- og sentralnettet i Norge» (PDF). November 2015. Besøkt 21.12.2021. 
  7. ^ «NVE: Temakart». Besøkt 27.12.2021. 
  8. ^ Anders Lie Brenna (20. desember 2021). «Ber OED reforhandle utenlandskablene med EU». Europower energi. Besøkt 30. desember 2021. «– Olje- og energidepartementet tok en prinsippavgjørelse om at kablene ikke skal brukes til regulær eksport, sier Westre. Dermed er det kun kabler der hensikten har vært utveksling, som har blitt godkjent. – Det er ingen utvekslingsavtaler som har regulær eksport i seg. Det er utveksling. Vi snakker ikke om bare eksport eller import. Sånn har det vært i alle år, sier Westre.» 
  9. ^ «Tall og data fra kraftsystemet». Statnett (norsk). 15. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024. 
  10. ^ «Kraftåret 2023 – året som understreket at tempoet må økes». Statnett (norsk). 15. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024. 
  11. ^ Pedersen (o_pedersen), Ole Petter (18. januar 2024). «Tidenes beste utenlandsregnskap: Solgte strøm mye dyrere enn vi kjøpte for». Europower | Siste nyheter fra fornybarbransjen (engelsk). Besøkt 19. januar 2024. 
  12. ^ «Energiloven 4-2». lovdata.no. Besøkt 30. januar 2024. 
  13. ^ «Katterat». 18. november 2015. Besøkt 21. desember 2021. 
  14. ^ a b c «Kraftoverføringens kulturminner» (PDF). Norges vassdrags- og energidirektorat. 2010. Besøkt 03.01.2022. «(side 46) - «Inn i et internasjonalt kraftmarked» og i 1963 ble det satt i drift to nye ledninger over riksgrensen. Den ene gikk fra Nedre Røssåga kraftverk til Grundfors kraftstasjon i Umevassdraget, mens den andre gikk fra Hasle transformatorstasjon i Østfold over til Borgvik i Värmland.» 
  15. ^ Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik
  16. ^ Pressemelding: Statnett søker om konsesjon for to nye mellomlandsforbindelser
  17. ^ Stein Ove Haugen (01.01.2013). «NHO: Norge kan bli Europas grønne batteri». Finansavisen. Besøkt 26. april 2023. 
  18. ^ a b Lie, Øyvind (30. oktober 2013). «Tord Lien vil ha dyrere strøm». Teknisk Ukeblad. Besøkt 26. april 2023. 
  19. ^ - Dette må du betale for
  20. ^ Høyreleder Erna Solberg avviser at privatisering og flere utenlandskabler vil føre at norske husholdninger må betale mer i strøm og nettleie
  21. ^ Ekstreme strømpriser: – Helt galehus at vi setter opp nye utenlandskabler
  22. ^ Guri Melby: Vil ha flere strømkabler til utlandet
  23. ^ La regnet øse ned
  24. ^ Aftenposten mener: Uklok kamp mot strømmen
  25. ^ Dagbladet mener: Norge er tjent med kraftkabler til utlandet
  26. ^ Rødt krever at regjeringen sier nei til ny strømkabel mellom Norge og Storbritannia
  27. ^ Industri Energis kamp mot strømkabler får støtte av fylkeslag i Ap: Kjemper mot kabler
  28. ^ Stortingets kostbare og selvpåførte energikrise
  29. ^ Ja, hva sa Sp og SV om utenlandskablene
  30. ^ Frp angrer på Acer-støtte
  31. ^ Elkem slår alarm om dyr strøm: Ber politikerne begrense krafteksporten
  32. ^ Hydro frykter ny gigantkabel vil gi høyere strømpris
  33. ^ Thue, Lars (1996). Strøm og styring. Ad notam Gyldendal. s. 137. ISBN 8241707460. 
  34. ^ Klimafiendtlig kabelpopulisme
  35. ^ a b Grieg Riisnæs, Ida; Berglihn, Harald (20. oktober 2014). «Langer ut mot utenlandskabler». Dagens Næringsliv.  sitat #1: «Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet, vil gjøre det umulig å drive kraftkrevende industri i fremtiden, som vår velstand er bygd på, sier Øystein Stray Spetalen. Det store problemet med norsk industripolitikk, er at den er drevet av kortsiktige løsninger og naive politikere. Vi utsetter oss for unødvendig konkurranse ved at vi opptrer altfor lite proteksjonistisk til å verne om de industrifordelene vi har i Norge.»
    sitat #2: «Premisset er ikke riktig, sier Oluf Ulseth, sjef for NHO-foreningen Energi Norge, som samler de aller fleste kraftselskapene i Norge. – I alle scenarioer som er laget, er kraftprisen lavere enn på kontinentet. Den viktigste effekten er at de høyeste prisene blir lavere og de laveste prisene blir noe høyere. Vi får dermed en utjevning. Prisene blir noen øre høyere enn de ellers ville vært, men vi må huske på at vi bygger oss til et stort kraftoverskudd, som ville bety klart lavere priser enn i dag, sier Ulseth.»
  36. ^ Grieg Riisnæs, Ida; Berglihn, Harald (21. oktober 2014). «Vil vedde én milliard om strømprisene». Dagens Næringsliv. «Øystein Stray Spetalen tror ikke et sekund på at kraftprisen bare vil øke noen få øre med nye utenlandskabler, og utfordrer Agder Energi-sjef Tom Nysted til et milliard-veddemål.» 
  37. ^ Nysted, Tom (18. mai 2017). «Konspiratorisk om kraftkabler». Nationen. Arkivert fra originalen 20. januar 2022. Besøkt 14. august 2022. «Det er elementært at tilknytning til andre kraftmarkeder påvirker prisene. Men det er ikke noe alternativ til en slik tilknytning. Uten kabler måtte jeg og en del kolleger innført rasjonering flere ganger de siste ti årene. Vi er blitt reddet av at vi kunne importere strøm gjennom de kablene Hongset helst vil kutte.» 
  38. ^ a b «Forsker foreslår ni nye utenlandskabler». Teknisk Ukeblad. 15. september 2023. Besøkt 15. september 2023. 
  39. ^ «Nea kraftverk». Besøkt 09.12.2021. 
  40. ^ «Nea – Järpströmmen». Besøkt 9. desember 2021. 
  41. ^ «Boris Gleb – Kirkenes». 11.11.2015. Besøkt 17.12.2021. 
  42. ^ «Det norske kraftmarkedet til år 2020 Nasjonale og regionale fremskrivninger» (PDF). 1996. Besøkt 03.01.2022. «Kart side 9» 
  43. ^ «Hasle – Borgvik». 11.11.2015. Besøkt 19.12.2021. 
  44. ^ «Nettutviklingsplan 2015 (kart, side 18)». Besøkt 19.12.2021. 
  45. ^ «Ukens kulturminne». 20.01.2016. Besøkt 20.12.2021. 
  46. ^ Viseth, Ellen Synnøve (25. november 2021). «Svenska Kraftnät: Derfor strupte vi kraftflyten til Norge». Tu.no (norsk). Besøkt 20. desember 2021. 
  47. ^ «Skogssäter». www.svk.se (svensk). Arkivert fra originalen 20. desember 2021. Besøkt 20. desember 2021. 
  48. ^ «Konsesjonssøknad. Ombygging av Sildvik stasjon. November Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse». November 2015. Besøkt 21.12.2021. 
  49. ^ «Nordland fylkeskommune september, 2017: THEMA Rapport 2017- 13: Energi og nettkapasitet i Nordland» (PDF). September 2017. Besøkt 21.12.2021. 
  50. ^ «NVE: - Temakart». Besøkt 27.12.2021. 
  51. ^ «Kraftsystemet i Finnmark Analyse av behov og tiltak etter 2020» (PDF). Besøkt 17.12.2021. 
  52. ^ «Viderefører 420 kV østover i Finnmark». Besøkt 17.12.2021. 
  53. ^ «Statnett : Mastehavari medfører sårbar drift i nord Norge - oppdatert innformasjon». 22.01.2019. Besøkt 22.12.2021. 
  54. ^ «Struktur og rammebetingelser for utvekslingsavtalene med Kontinentet Foredrag pa NEF’s elektrotekniske landsmote Skien 4. og 5. September 1996». Besøkt 03.01.2022. 
  55. ^ a b c «Nexans – stolt leverandør til Skagerrak 4». 12. mars 2015. Besøkt 10. desember 2021. 
  56. ^ a b c «Skagerrak | References - HVDC | ABB». web.archive.org. 20. januar 2016. Arkivert fra originalen 20. januar 2016. Besøkt 29. juli 2022. 
  57. ^ «Case Study - Norned». Besøkt 29. juli 2022. 
  58. ^ Farstad (h_farstad), Hasse (29. desember 2014). «Skagerrak 4 endelig i gang | Europower». Europower | Siste nyheter fra fornybarbransjen (engelsk). Besøkt 29. juli 2022. 
  59. ^ «Erna Solberg og Angela Merkel åpner NordLink». Besøkt 9. desember 2021. 
  60. ^ «NordLink fra Tonstad til Wilster i Schleswig-Holstein: Åpnet verdens lengste». Agder(Flekkefjord Tidende. 27. mai 2021. 
  61. ^ «Vi feirer åpningen av NordLink». Besøkt 20.12.2021. 
  62. ^ «Prøvedrift i gang for North Sea Link». Besøkt 20.12.2021. 
  63. ^ «Den utskjelte kabelen». VG nett. 05.02.2022. 
  64. ^ «HVA Hvor og når planlegges NorthConnect?». Besøkt 10. desember 2021. 
  65. ^ «Setter den omstridte NorthConnect-kabelen på vent». E24. 31. mars 2020. 
  66. ^ «Stortinget stoppet omstridt strømkabel til Storbritannia: – En spiker i NorthConnect-kista». FriFagbevegelse. 24. april 2020. 
  67. ^ «Hvorfor krangler alle om Northconnect? Her er fordelene og ulempene». Nettavisen. 14. februar 2020. 
  68. ^ «NorthConnect er fortsatt i spill». 12. april 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  69. ^ «Vedum gravlegger NorthConnect for godt». 29. desember 2021. Besøkt 1. februar 2022. 
  70. ^ «Felles erklæring: NORD.LINK-kabelen blir første Tysklandsprosjekt». 15.03.2013. Arkivert fra originalen 10. desember 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  71. ^ «OED foretrekker Nordlink framfor NorGer». Teknisk ukeblad. 31. januar 2011. 
  72. ^ «Enighet om at Sydvestlinken ikke gjennomføres». 29.04.2013. Arkivert fra originalen 19. desember 2021. Besøkt 19.12.2021. 

Eksterne lenker rediger