Norsk skogssvin er ikke en griserase, men en slaktegris krysset fram fra oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Sluttproduktet blir feilaktig markedsført som «skogssvin» av norske oppdrettere og kjøkken, men skogssvin er rettmessig benevnelsen på tre distinkte ville svinearter i slekten Hylochoerus.

Norsk skogssvin sto på menyen under OL på Lillehammer i 1994. Den gir et velsmakende kjøtt med viltpreg. Grisene er meget hardføre og kan gå ute hele året. De kan bli omkring 90 cm i skulderhøyde og vekten kan komme opp i nærmere 200 kg. Den har et lengre snuteparti enn vanlig tamgris og utvikler dessuten langt kraftigere, mørk pels. Ungene er stripet når de er små.

I tidligere tider fantes en halvvill gris som gikk under navnet europeisk skogssvin i Europa, herunder også i Skandinavia. Dette var en blanding av ekte villsvin og naturlige europeiske landraser. Slike griser fantes i Sverige helt fram mot slutten av 1800-tallet.

Se også

rediger


Autoritetsdata