Åpne hovedmenyen

Nord-Hedmark sorenskriverembete (også omtalt som Nordre Hedemarken sorenskriverembete eller sorenskriveri) ble opprettet 8. januar 1777 ved delingen av Hedmarken sorenskriverembete. Nord-Hedmark skulle bestå av Nes og Ringsaker tinglag og de to nordligste fjerdingene av Vang tinglag, mens Sør-Hedmark skulle bestå av tinglagene Stange, Romedal og Løten, og de to sydligste fjerdingene, Vang og Skattum, av Vang tinglag.[1] [2]

Deler av Nord-Hedmark sorenskriverembete ble utskilt i Hamar byfogd- og sorenskriverembete, som ble opprettet 1. juli 1863. Opprettelsen fulgte av kongelig resolusjon av 12. oktober 1861, som etablerte Hamar kjøpstad som egen jurisdiksjon. De utskilte områdene ble tilbakeført, og Hamar byfogd- og sorenskriverembete nedlagt, 20. juli 1901.[3]

Sorenskriveren i Nord-Hedmark flyttet inn til Hamar i 1909, og hadde lokaler forskjellige steder i byen frem til embetet ble samlokalisert med Sør-Hedmark sorenskriverembete i fylkeshuset i Hamar i 1970.[4]

Embetet besto frem til 1. januar 1992, da Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter ble slått sammen igjen til Hedmarken sorenskriverembete samtidig med sammenslåingen av Hamar og Vang kommuner.

SorenskrivereRediger

  • Christian Stangebye (1777–1806)
  • Erik Gløersen (1807–1819)
  • Caspar Peter Hagerup (1819–1839)
  • Abraham Falch Muus (1831–1863)
  • Michael Heggelund Kildal (1863–1884)
  • Peter Elieson Bredal (1884–1907)
  • Christian Juel S. Randers (1909–1921)
  • Sigurd Holaker (1921–1937)
  • Cornelius Holmboe (1937–1947)
  • Erling Rost (1948–1971)
  • Kaare Schumann Andersen (1971–1982)
  • Ole Haugstad (1983–1991)

KilderRediger

  • Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991.

ReferanserRediger