Non-fungible token (NFT) er en unik og ikke-utskiftbar dataenhet som er lagret på en slags digital regnskapsbok (blokkjede).[1] NFT-er kan knyttes til lett reproduserbare elementer som bilder, videoer, lyd og andre typer digitale filer som unike elementer (analogt med et ekthetsgarantisertifikat), og bruke blokkjedeteknologi for å gi NFT-en offentlig bevis på eierskap. Kopier av den opprinnelige filen er ikke begrenset til NFT-eieren, og kan kopieres og deles som en hvilken som helst fil. Mangel på utbyttbarhet skiller NFT-er fra kryptovaluta, for eksempel Bitcoin.

Eksempler på digital kunst brukt som NFT-er.

Historie

rediger

Det første NFT-prosjektet var i 2015 på Ethereum blokkjede, og det har siden vokst til å bli en betydelig sektor av vestlig kunstindustri.

Digital kunst er utført og solgt siden 1960-tallet, men det er først etter 2015 at man ved den nye blokkjedeteknikken kan garantere at kunstverket er en original som skiller seg fra kopiene.[2][3]

Kritikk

rediger

NFTs har pådratt seg kritikk med hensyn til høye energikostnader og karbonutslipp knyttet til validering av blokkjede-transaksjoner, samt hyppig bruk i bondefangeri i sine salgsfremstøt.[4][5] Ytterligere kritikk utfordrer nytten av å etablere bevis på eierskap i et uregulert marked basert på digitale filer som er enkle å kopiere.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ Dean, Sam (11. mars 2021). «$69 million for digital art? The NFT craze, explained». Los Angeles Times. Besøkt 8. april 2021. 
  2. ^ «Digital konst säljs för miljoner med kryptoteknik - DN.SE». Dagens Nyheter. 4. mars 2021. Arkivert fra originalen 4. mars 2021. Besøkt 19. mars 2021. 
  3. ^ https://finansavisen.no/premium/kunst/2021/05/09/7661071/alt-om-nft-kunst
  4. ^ Genç, Ekin. «Investors Spent Millions on ‘Evolved Apes’ NFTs. Then They Got Scammed.». Besøkt 9. november 2021. 
  5. ^ Wang, Andrew. «The NFT scammers are here». Besøkt 9. november 2021. 
  6. ^ Mendis, Dinusha. «When you buy an NFT, you don't completely own it – here's why». Besøkt 23. november 2021.