Kryptovaluta
Kryptovaluta er et digitalt aktivum laget for å fungere som et lettomsettelig betalingsmiddel. Kryptovaluta benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner, kontrollere opprettelsen av ytterligere valutaenheter, samt verifisere overføring av aktivum.[1] Kryptovaluta benytter seg av desentralisert kontroll i motsetning til ordinære valutaer hvor kontrollen normalt er sentralisert hos en statsbank.[2]
Den desentraliserte kontrollen av kryptovalutaene fungerer gjennom en distribuert database, som oftest en blokkjede, som fungerer som en offentlig database for finansielle transaksjoner.[3]
Bitcoin var den første og derfor mest kjente kryptovalutaen.[4] Senere har det imidlertid kommet flere, som Ethereum, Binance Coin, Tether og XRP.
Begreper rediger
Bitcoin rediger
Utdypende artikkel: bitcoin
- 2009: Bitcoin ble først utgitt som en åpen kilde-kode programvare. Den regnes generelt som den første desentraliserte kryptovalutaen. Siden den gang er det opprettet over 7000 altcoins (alternative varianter av bitcoin, eller andre kryptovaluta).[4]
- 2018: Fidelity Digital Assets, med hovedsetet i Boston (MA, USA) var først i å etablere tjenester for trading, konsulenttjenster, og fondsadministrasjon for Bitcoin og Ethereum.[5]
- 2021: El Salvador ble første land i å godta bitcoin som gyldig valuta.[6]
Altcoin rediger
Uttrykket «altcoins» betegner kryptovalutaer som ikke er Bitcoin. Ifølge CoinMarketCap fantes det i desember 2021 over 16 100 forskjellige kryptovalutaer.[7] Ifølge CoinMarketCap stod altcoins for rundt 60% av verdien til det totale kryptovaluta-markedet i desember 2021.[8]
Blokkjede rediger
Utdypende artikkel: blokkjede
Da bitcoin ble lansert kom samtidig begrepet blokkjede (engelsk: blockchain) på banen. Konseptet med en blokkjede er at informasjon spres ut til mange noder som oppdaterer og kontrollerer hverandre hele tiden. Denne teknologien var nødvendig for å kunne oppnå desentralisert kontroll over valutaen.
Utvinning rediger
En sentral egenskap ved en kryptovaluta er at generering av nye digitale mynter skal være forutsigbar. Det finnes flere typer teknologi for å overføre kryptovaluta. Bitcoin og Ethereum benytter Proof of work, mens andre bruker Proof of stake. Ved hjelp av datakraft skal nye digitale mynter kunne utvinnes etter et forhåndsbestemt tempo. XRP benytter consensus algoritm, hvor nodene på nettverket stemmer over hvorvidt en transaksjon er gyldig eller ikke.[9]
Klimaavtrykk rediger
Flere har uttrykt bekymring over bitcoin's klimaavtrykk, ettersom bitcoin-utvinning har blitt stadig mer energikrevende.[10] Den samlede energimengden som går med til å utvinne bitcoins skal være større enn Norges samlede energiforbruk i løpet av ett år. Konsensus-algorime og Proof of Stake-metodene som benyttes av andre kryptovalutaer er derimot mer miljøvennlige.
Finansiell stabilitet rediger
Enkelte av kryptovalutaene har historisk vært svært volatile. Denne volatiliteten gjør også enkelte kryptovalutaer til ettertraktede spekulative instrumenter, med mulighet for både store gevinster men også store tap.
Kriminalitet rediger
Det at det mangler sentral styring og også er vanskelig å spore over landegrenser har gjort kryptovaluta til et yndet betalingsmiddel for kriminelle. I 2018 ble det gjennomført en studie hvor det ble anslått at halvparten av alle transaksjoner med Bitcoin var relaterte til kriminelle handlinger.[11][12] Ved flere tilfeller har kriminelle også fått tak i enorme beløp ved å hacke børser for kryptovaluta.[13]
Norge rediger
I 2019 fikk Norge et regelverk for omsetning av kryptovaluta, noe som innebar registreringsplikt hos Finanstilsynet. Alle som vil operere markedsplasser for kryptovaluta i Norge er også pålagt å følge bestemmelser i hvitvaskingsloven og såkalte KYC-bestemmelser.[14] Finanstilsynet har ansvaret for å kontrollere at norske markedsplasser for kryptovaluta følger regelverket. Det utstedes ikke noen form for konsesjon til kryptovirksomheter.[trenger referanse]
Kryptovaluta kan kjøpes og selges via meglere eller børser, men direkte handel mellom to parter eller heller ikke uvanlig.[trenger referanse]
Se også rediger
- Digitale sentralbankpenger
- Kryptovaluta og nettverkssalg
- Kategori:Kryptovaluta for artikler om kryptovalutaer
Referanser rediger
- ^ Andy Greenberg (20. april 2011). «Crypto Currency». Forbes.com. Besøkt 8. august 2014.
- ^ Christensen, Gustav (19. april 2020). «Hva er Kryptovaluta? Alt Du Trenger å Vite om Krypto i 2020». Kryptomagasinet. Besøkt 17. mai 2020.
- ^ «Nick Szabo: If banks want benefits of blockchains they must go permissionless». International Business Times UK (engelsk). 8. september 2015. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ a b Sagona-Stophel, Katherine. «Bitcoin 101 white paper» (PDF). Thomson Reuters. Arkivert fra originalen (PDF) 10. desember 2014. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 27. februar 2015. Besøkt 12. oktober 2015.
- ^ Castillo, Michael del. «Fidelity Launches Institutional Platform For Bitcoin And Ethereum». Forbes (engelsk). Besøkt 31. desember 2021.
- ^ Aurdal, Bendik Haug (6. juni 2021). «Vil gjøre bitcoin til lovlig betalingsmiddel». finansavisen.no (norsk). Besøkt 31. desember 2021.
- ^ «All Cryptocurrencies». CoinMarketCap (engelsk). Besøkt 29. desember 2021.
- ^ «Global Charts». CoinMarketCap (engelsk). Besøkt 29. desember 2021.
- ^ David Schwartz (Ripple), Noah Youngs (NYU), Arthur Britto (Ripple). «The Ripple Protocol Consensus Algorithm» (PDF). Ripple. Besøkt 31. desember 2021.
- ^ Ryan Browne (13. mai 2021). «Why everyone from Elon Musk to Janet Yellen is worried about bitcoin’s energy usage». CNBC News.
- ^ «Cybercrime Black Markets: RDP Access Remains Cheap and Easy». Bank Info Security. 10. september 2019.
- ^ «Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet». TV 2. 18. september 2018. «I september må tre nordmenn møte i retten for å ha solgt narkotika for millioner av kroner, i hovedsak betalt med Bitcoin. Nå ønsker Økokrim å skjerpe regelverket for kryptovaluta.»
- ^ «Bitcoin worth $72 million stolen from Bitfinex exchange in Hong Kong». Reuters. 3. august 2016.
- ^ «Hva er Kryptovaluta?». Kryptografen. Besøkt 2. februar 2023.