Nina Einhorn
Nina Einhorn (født Nina Rajmic 1925, død 2002) var en svensk lege og forsker i gynekologisk onkologi.[4] Hun var en av få overlevende fra Warszawagettoen under andre verdenskrig.[5] Hun giftet seg i 1949 med Jerzy Einhorn og er mor til Lena og Stefan Einhorn.
| Nina Einhorn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Nina Rajmic 14. feb. 1925[1][2]  Łódź[1][3] | ||
| Død | 10. mai 2002[1][2] (77 år) Danderyds församling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, forsker, gynekolog, onkolog | ||
| Ektefelle | Jerzy Einhorn (1949–2000)[1] | ||
| Barn | Lena Einhorn[1] Stefan Einhorn[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Biografi rediger
Med unntak av et besøk hos slektninger i New York i 1937–1938, vokste Nina Rajmic, som hun da ble kalt, opp i Łódź. En tid etter at tyske tropper gikk inn i Polen, bosatte familien seg i Warszawa, som til tross for okkupasjonen ikke hadde blitt innlemmet i Det tyske riket og var anses som tryggere for jøder. Allerede i 1940 ble imidlertid den jødiske befolkningen i Warszawa tvunget til å flytte inn i Warszawagettoen.[6]
Familien klarte på ulike måter å forbli i ghettoen og slapp unna transportene til utryddelsesleirene. Våren 1943 ble imidlertid situasjonen uutholdelig og familien forsøkte å rømme. Nina, broren Rudek og moren Fanja klarte å bli smuglet ut, mens faren Artur ble igjen i gettoen. Bare Nina og Rudek overlevde krigen ved å holde seg skjult, og begge kom til slutt til Sverige.
I årene 1994–1999 var Einhorn leder for United Israel Collection i Stockholm, og engasjerte seg i den sionistiske saken.[7][8] For dette arbeidet ble hun belønnet med Yakir Keren Hayesod Award i forbindelse med moderforeningen United Israel Appeal feiret tiårsjubileum i 2000.[9]
Yrkeskarriere rediger
Einhorn ble med. lic. ved Karolinska Institutet i 1954. Hun var ansatt ved Södra barnbördshuset fra 1955 til 1961 og ved kirurgisk avdeling ved Sabbatsberg sykehus 1962–1964. Fra 1964 arbeidet hun ved Radiumhemmets gynekologiske avdeling. Hun var assisterende overlege der fra 1972 og klinikkdirektør fra 1986 til hun gikk av med pensjon.
Einhorn ble dr.med. og dosent i gynekologisk onkologi ved Karolinska Institutet i 1972.
I kulturen rediger
I Hagastaden i Stockholm har en gate fått navn etter Einhorn.
Referanser rediger
- ^ a b c d e f «Nina Einhorn 1925-02-14 — 2002-05-10 Läkare, forskare, Förintelseöverlevare», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID NinaEinhorn0, besøkt 28. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sveriges dödbok 1830-2020, oppført som Einhorn, Nina[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nina Einhorn». Deichman.
- ^ Einhorn, Lena (2006). Ninas reise. Humanist forlag. ISBN 8292622179.
- ^ «Tilfeldig overlevelse». Haugesunds Avis. 1. november 2006.
- ^ Menorah
- ^ Judisk Krönika, nr 1-2, 1971: Slut upp kring sionismen, läst 1 oktober 2017
- ^ «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 10. februar 2007.