Nils Persson
Nils Persson (født 20. januar 1836 i Allerum i Skåne i Sverige, død 28. april 1916 i Helsingborg) var en svensk konsul, forretningsmann og politiker fra Helsingborg.
| Nils Persson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. jan. 1836[1][2] Allerums församling[1][2] | ||
| Død | 28. apr. 1916[1][2] (80 år) Helsingborgs Maria församling[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, industrieier | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Othilda Brynhilda Christina Sandberg (1861–) | ||
| Parti | Protektionistiska majoritetspartiet[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Donationskyrkogården[3][4][5] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerNils Persson var sønn av rustholderen Per Jönsson og hans hustru Gunella Hallberg. startet sin yrkeskarriere som femtenåring i 1851, som bodbetjänt[6] i butikken til sin onkel.
Forretningsmann
redigerI 1860 åpnet han sin egen butikk[6], hvor han blant annet importerte og solgte guano til bruk i kunstgjødsel. Driften gikk bra, og fra 1872 til 1875 drev han «Nils Perssons guano- o svafvelsyrefabrik» i Helsingborg.
Fra 1875 var han direktør og styreformann for «Skånska superfosfat- o svafvelsyrefabrik AB»[6] (nå en del av Kemira) samme sted. Til dette trengte han fosfat og svovelsyre. Fosforen fikk han i starten fra fossile dyreben, men han gikk snart over til å importere fosfor fra Florida og Nord-Afrika.
Virke i Norge
redigerI 1887 startet han opp Sulitjelma Gruber AS i Norge, hvor han produserte svovelkis. Malmen i Sulitjelma var også rik på kobber, noe som gjorde at han i år 1900 var medstifter av Helsingborgs kopparverk AB[6] i tilknytning til svovelsyrefabrikken. I Norge drev han også med jernmalm.
I 1901 solgte han rettighetene sine i Dunderlandsdalen til Edison Ore-milling Syndicate Limited. Salgssummen skal ha vært på 3 millioner kroner, som dels ble overført i form av obligasjoner i selskapet. Persson skal ha blitt anmodet om å gå inn som Consulting Director i selskapet, som var eid av 55 interessenter, hvorav 52 engelskmenn.[7] Edison Ore-milling Syndicate Ltd. hadde blitt opprettet for å utnytte en metode oppfunnet av Thomas Alva Edison. Den nye metoden bestod i å bearbeide jernmalmen med en elektromagnetisk separator, slik at man fikk utvunnet produktet jernslig, som man igjen brukte til å fremstille råjern og stål.[8] Og i 1903 var det Persson som sammen med ingeniør Alfred Hasselbom oppdaget og skaffet seg rettighetene til malmforekomstene i Salangen i Troms.[8]
I 1906 solgte han sine rettigheter i Salangen til to tyske interessentselskaper.[9] I 1907 startet Salangen Bergverksaktiebolag opp Salangsverket, som imidlertid ble nedlagt igjen i 1912 etter en kort, men hektisk driftsperiode.[10]
Persson ble av enkelte nordmenn kritisert for sin lønnsomme virksomhet i Norge. Ved kongelig resolusjon den 28. oktober 1907 fikk han og «Aktieselskabet Røstvangen» avslag på sin felles søknad om konsesjon til å erverve bergverksrettigheter i Rustvangfeltet i Hedmark, i samme område som Røstvangen gruver hadde blitt etablert i 1904.[11]
Konsulære verv
redigerFra 1875 til 1903 var Persson nederlandsk visekonsul.
Referanser
rediger- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Nils Persson», Svensk biografisk leksikon-ID 7119[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 258, oppført som Persson i Helsingborg, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgR3g, bind 3, besøkt 24. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Minnesvården över konsul Nils Persson å Donationskyrkogården i Hälsingborg», Swedish National Archive agent ID U4YEaJr6rqYTm8D3C8Htn3[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, uttrykt som Persson, Nils, www.svenskagravar.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 261100333[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Nils Persson - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 20. juli 2017. «tysk konsul i Helsingborg 31 dec 94–11»
- ^ «Fabelagtige Rigdomme. Dunderlandsdalens kolossale Malm-Dimenssioner». Nordisk Tidende 1901.05.30. US. 30. mai 1901. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ a b Rønhaug, Eliseus Johan (1996). Salangen kommune 125 år 1871-1996: jubileumsskrift. Sjøvegan: Kommunen. s. 25. ISBN 8299396506.
- ^ «Salangsverket. Et nordnorsk industrieventyr. Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold - PDF». docplayer.me. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ Wågø (red.), Solvår; Rønhaug, Eliseus Johan; Johannessen, Gunnar Aker (1997). Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm: Salangsverket. Tromsø: Troms fylkeskommune, Kulturetaten. s. 9. ISBN 8278190356.
- ^ «Dokument nr. 12». Stortingsforhandlinger. 1908 Vol. 57 Nr. 5. Oslo: Forvaltningstjenestene. 2007.