Åpne hovedmenyen
Nils Persson
Nils Persson (1836-1916).jpg
Født20. januar 1836
Allerum
Død28. april 1916 (80 år)
Helsingborg
Beskjeftigelse Politiker, bankansatt
Nasjonalitet Sverige

Nils Persson (født 20. januar 1836 i Allerum i Skåne i Sverige, død 28. april 1916 i Helsingborg) var en svensk konsul, forretningsmann og politiker fra Helsingborg.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nils Persson var sønn av rustholderen Per Jönsson og hans hustru Gunella Hallberg. startet sin yrkeskarriere som femtenåring i 1851, som bodbetjänt[1] i butikken til sin onkel.

ForretningsmannRediger

I 1860 åpnet han sin egen butikk[1], hvor han blant annet importerte og solgte guano til bruk i kunstgjødsel. Driften gikk bra, og fra 1872 til 1875 drev han «Nils Perssons guano- o svafvelsyrefabrik» i Helsingborg.

Fra 1875 var han direktør og styreformann for «Skånska superfosfat- o svafvelsyrefabrik AB»[1] (nå en del av Kemira) samme sted. Til dette trengte han fosfat og svovelsyre. Fosforen fikk han i starten fra fossile dyreben, men han gikk snart over til å importere fosfor fra Florida og Nord-Afrika.

Virke i NorgeRediger

I 1887 startet han opp Sulitjelma Gruber AS i Norge, hvor han produserte svovelkis. Malmen i Sulitjelma var også rik på kobber, noe som gjorde at han i år 1900 var medstifter av Helsingborgs kopparverk AB[1] i tilknytning til svovelsyrefabrikken. I Norge drev han også med jernmalm.

I 1901 solgte han rettighetene sine i Dunderlandsdalen til Edison Ore-milling Syndicate Limited. Salgssummen skal ha vært på 3 millioner kroner, som dels ble overført i form av obligasjoner i selskapet. Persson skal ha blitt anmodet om å gå inn som Consulting Director i selskapet, som var eid av 55 interessenter, hvorav 52 engelskmenn.[2] Edison Ore-milling Syndicate Ltd. hadde blitt opprettet for å utnytte en metode oppfunnet av Thomas Alva Edison. Den nye metoden bestod i å bearbeide jernmalmen med en elektromagnetisk separator, slik at man fikk utvunnet produktet jernslig, som man igjen brukte til å fremstille råjern og stål.[3] Og i 1903 var det Persson som sammen med ingeniør Alfred Hasselbom oppdaget og skaffet seg rettighetene til malmforekomstene i Salangen i Troms.[3]

I 1906 solgte han sine rettigheter i Salangen til to tyske interessentselskaper.[4] I 1907 startet Salangen Bergverksaktiebolag opp Salangsverket, som imidlertid ble nedlagt igjen i 1912 etter en kort, men hektisk driftsperiode.[5]

Persson ble av enkelte nordmenn kritisert for sin lønnsomme virksomhet i Norge. Ved kongelig resolusjon den 28. oktober 1907 fikk han og «Aktieselskabet Røstvangen» avslag på sin felles søknad om konsesjon til å erverve bergverksrettigheter i Rustvangfeltet i Hedmark, i samme område som Røstvangen gruver hadde blitt etablert i 1904.[6]

Konsulære vervRediger

Fra 1875 til 1903 var Persson nederlandsk visekonsul.

Fra 1894 til 1911 var han tysk konsul i Helsingborg.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e «Nils Persson - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 20. juli 2017. «tysk konsul i Helsingborg 31 dec 94–11» 
  2. ^ «Fabelagtige Rigdomme. Dunderlandsdalens kolossale Malm-Dimenssioner». Nordisk Tidende 1901.05.30. US. 30. mai 1901. Besøkt 20. juli 2017. 
  3. ^ a b Rønhaug, Eliseus Johan (1996). Salangen kommune 125 år 1871-1996: jubileumsskrift. Sjøvegan: Kommunen. s. 25. ISBN 8299396506. 
  4. ^ «Salangsverket. Et nordnorsk industrieventyr. Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold - PDF». docplayer.me. Besøkt 20. juli 2017. 
  5. ^ Wågø (red.), Solvår; Rønhaug, Eliseus Johan; Johannessen, Gunnar Aker (1997). Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm: Salangsverket. Tromsø: Troms fylkeskommune, Kulturetaten. s. 9. ISBN 8278190356. 
  6. ^ «Dokument nr. 12». Stortingsforhandlinger. 1908 Vol. 57 Nr. 5. Oslo: Forvaltningstjenestene. 2007.