Nikolaus Christoph von Halem
Nikolaus Christoph von Halem (født 15. mars 1905 i Schwetz i datidens Tyskland, død 9. oktober 1944 i Brandenburg an der Havel) var en tysk jurist og antinazist.[2] Han ble dømt til døden og henrettet etter å ha planlagt et attentat mot Hitler.
Nikolaus Christoph von Halem | |||
---|---|---|---|
Født | 15. mars 1905[1] Świecie | ||
Død | 9. okt. 1944[1] (39 år) Brandenburg an der Havel | ||
Beskjeftigelse | Motstandskjemper, jurist | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Hans foreldre var Gustav Adolf von Halem (1870–1932) og Hertha von Tiedemann (1879–1957). Han studerte jus ved Georg-August-Universität Göttingen, Universität Leipzig, Ludwig-Maximilians-Universität München og Universität Heidelberg. Som student var han medlem av Corps Saxo-Borussia Heidelberg.
Han nektet å avlegge embedseden i 1933, og ble derfor nektet å utøve et juridisk yrke.
I 1942 planla han et attentat mot Hitler. Etter at Beppo Römer, under tortur avslørte hans navn, ble han arrestert 26. februar samme år. Han ble holdt fanget i flere fengsler og konsentrasjonsleirer, blant annet Sachsenhausen, før han ble dømt til døden og henrettet i fengselet i Brandenburg.[3]
Halem var gift og hadde to sønner.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nikolaus von Halem - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 13. februar 2019.
- ^ «- Der vergessene Widerstandskämpfer». Deutschlandfunk Kultur (på tysk). Besøkt 13. februar 2019.