Niebelungenliedmanuskript C
Niebelungenliedmanuskript C (tysk: Die Donaueschinger Nibelungenhandschrift C) er et av de tre viktigste overleveringer av det tyske helteeposet Nibelungenlied. Manuskriptet stammer fra andre fjerdedel av 1200-tallet, og er nedskrevet i det alemanniske språkområdet, formodentlig i Syd-Tirol eller Vorarlberg.
Pergamentmanuskriptet ble gjenoppdaget den 29. juni 1755 i slottsbiblioteket til grevene av Hohenems av sveitseren Jacob Hermann Obereit. I 1757 publiserte han sammen med sveitseren Johann Jakob Bodmer flere utdrag av teksten. I 1769 ble det såkalte manuskript B oppdaget, og i 1779 ble manuskript A funnet. Den sveitsiske gymnasprofessoren Christoph Heinrich Myller publiserte deretter i 1782 for første gang en fullstendig utgave av alle tre tekstene.
I 1815 kom manuskript C i den tyske germanistikeren Joseph von Laßbergs eie. Etter hans død i 1855 ble gitt til hoffbibliotek Donaueschingen i Donaueschingen i det daværende storhertugdømmet Baden. I året 1999 ble håndskriftet kjøpt av den tyske gründeren Joachim Egon Fürst zu Fürstenberg for 25 millioner tyske mark. Siden 2001 har det befunnet seg i Badischen Landesbibliothek i Karlsruhe under signaturen Codex Donaueschingen 63.
Den 30. april 2009 ble alle tre manuskriptene av Niebelungenslied erklært som et verdensminne av UNESCO.[1]
Referanser rediger
- ^ Nibelungenlied wird UNESCO-Weltdokumentenerbe. Komitee für das "Memory of the World"-Programm tagt in Barbados Arkivert 20. juli 2013 hos Wayback Machine., pressemelding, 30. april 2009, Deutsche UNESCO-Kommission e.V.