Wikipedia

Nicolai Gedda

(Omdirigert fra «Nicolai Gedda (født 11. juli 1925)»)

Harry Gustaf Nicolai Gedda tidligere bokført som Gädda, opprinnelig Harry Gustaf Nikolai Lindberg[14] (født 11. juli 1925 i Stockholm, død 8. januar 2017 i Tolochenaz i den sveitsiske kantonen Vaud[15][16]), var en svensk lyrisk tenor og sangpedagog. Han var kjent som en av de mest allsidige operasangerne på 1900-tallet, for sin gode diksjon og sin tilstedeværelse på scenen blant annet fordi han var storvokst.[17] På scenen behersket han seks språk flytende.[18]

Nicolai Gedda
Født11. juli 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[5]
Død8. jan. 2017[1][6][7][8]Rediger på Wikidata (91 år)
Tolochenaz
BeskjeftigelseOperasanger, musikkpedagog Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
GravlagtGalärvarvskyrkogården
Utmerkelser
8 oppføringer
Litteris et Artibus (1968)
Medaljen för tonkonstens främjande (1976)
Ridder av Æreslegionen (2010)[9]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1995)[10]
Hovsångare (1965)
Svenska grammofonpriset (1987)[11]
Kammersangere (1989)[12]
Enrico Caruso Award (2007)[13]
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentVokal
StemmetypeTenor
Aktive år1952–
Nettstedhttp://www.nicolai-gedda.de
IMDbIMDb
Nicolai Gedda på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Nicolai Gedda fødtes utenfor ekteskap i 1925. Geddas mor, Clary Linnéa Lindberg (1906–1993), var svensk og faren, Nikolai Gedda (1904–1976), hadde russisk bakgrunn. Nicolai Gedda vokste opp hos sin tante Olga Gedda og adoptivfaren Mikhail Ustinov (en slektning av den britiske skuespilleren Peter Ustinov) som også var sanger.[19][20] Fra 1928 til 1934 bodde de i Leipzig. De vendte tilbake til Sverige fordi de ville ut av Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske styre.

Gedda studerte sang for Martin Öhman[21] og for sin adoptivfar, ved Gedda studerte ved Musikhögskolan 1949-1950.[22]

Karriere rediger

Han debuterte i 1952 som Chapelou i Adolphe Adams «Le Postillon de Lonjumeau» og hadde i 1953 sitt gjennombrudd internasjonalt i Mozarts Don Giovanni på La Scala i Milano.[23] Det var Karajan som sørget for å få ham til Milano.[18] Gedda opptrådte på flere ledende operascener som Covent Garden i London, Metropolitan i New York og Pariseroperaen. Han var særlig populær i Frankrike og var spesialist på fransk opera.[24] En av hans største suksesser internasjonalt var i Berlioz' Benvenuto Cellini.[18]

Hans gjennombrudd på plate kom med EMIs innspilling av Boris Godunov (1952) med Gedda som unge Dimitri. Samme år spilte han inn Bachs Messe i h-moll Herbert von Karajan.[18]

Geddas repertoar omfattet over 50 roller, deriblant i operaer av Mozart, Wagner, Berlioz og Puccini. Gedda snakket flere språk: svensk, russisk, tysk, engelsk, fransk og andre.[25] Gedda spilte inn over 70 plater og samarbeidet med blant annet Maria Callas og Herbert von Karajan.[26]

På senere år hadde han turnéer i Russland og ble mottatt med stående ovasjoner. Ved siden av engasjementene ved de forskjellige operahus sag han i kirker over hele Sverige. Hans selvbiografi fra 1977, Gåvan är inte gratis, ble oversatt til både engelsk og tysk.

Han opptrådte siste gang offentlig i 2005, da han sang i Uspenskijkatedralen.[27]

I 1965 fikk han den svenske hederstittelen hovsångare. I 2010 ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.[28]

Nicolai Gedda bodde i den franskspråklige delen av Schweiz. Han er gravlagt i en minnelund på Galärvarvskyrkogården som ligger inne i Galärvarvet nære Vasamuseet på Djurgården i Stockholm kommune.[29]

Filmografi rediger

Priser och utmärkelser rediger

Selvbiografi rediger

  • Gåvan är inte gratis. Stockholm: Bonnier. 1977. ISBN 91-0-041939-7. 
  • My life and art (engelsk oversettelse), Amadeus press, Portland, 1999.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nicolai-Gedda, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013313, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21492[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.francemusique.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID gedda-nicolai[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22900[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.svd.se, besøkt 2. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 2. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ books.google.ch, besøkt 2. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.wiener-staatsoper.at, besøkt 2. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ operaclick.com, besøkt 2. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Stockholms stadsarkiv: Harry Gustaf Nikolai Lindberg oppslag 4. august 2014.
  15. ^ Christophe Rizoud: Décès de Nicolai Gedda. Forumopera.com, 9. februar 2017, lest 19. februar 2017.
  16. ^ Fox, Margalit (10. februar 2017). «Nicolai Gedda, Celebrated Opera Tenor, Dies at 91». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  17. ^ «Nicolai Gedda | Swedish tenor». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 8. mars 2020. «was widely considered to be among the most versatile singers of the 20th century, known for his exceptional tonal quality and diction and his imposing stage presence.» 
  18. ^ a b c d Blyth, Alan (10. februar 2017). «Nicolai Gedda obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. mars 2020. 
  19. ^ «Nicolai Gedda-Homepage». www.nicolai-gedda.de. Besøkt 26. februar 2017. 
  20. ^ «370 (Vem är det : Svensk biografisk handbok / 1993)». runeberg.org (svensk). Besøkt 26. februar 2017. 
  21. ^ Gedda, Nicolai, f. 1925. Svensk tenor på Mogens operasidor, lest 16. mars 2009
  22. ^ (no) «Nicolai Gedda» i Store norske leksikon
  23. ^ Dagens Nyheter: Stilisten Gedda förenar det upphöjda med det sårbara och häftigt flammande, 13. juli 2015, lest 4. august 2015.
  24. ^ Nicholas, Jeremy (1995). Operaguiden. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250422244. 
  25. ^ Wiener Zeitung: Der Polyglotte Tenor aus dem hohen Norden, 30. juni 2015, lest 3. august 2015.
  26. ^ Die Welt: Die strahlende Lächeln im Land der Musik, 11. juli 2015, lest 3. august 2015.
  27. ^ Michael Beyer (16. oktober 2016). «Vokal perfeksjon - Nicolai Gedda». Hovedscenen. Norsk rikskringkasting. Besøkt 16. oktober 2016. 
  28. ^ Svenska Dagbladet:Nicolai Gedda utnämnd till riddare, publisert 2. juni 2010, lest 3. august 2015.
  29. ^ SvenskaGravar
  30. ^ "Nicolai Gedda utnämnd till riddare" Svenska Dagbladet 2 juni 2010.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicolai_Gedda&oldid=24131161»