Boris Godunov (opera)

Boris Godunov[1] er en opera av Modest Musorgskij.

Fjodor Sjaljapin som Boris Godunov, malt av Aleksandr Golovin.

Musorgskij skrev første versjon i årene 1868–1870. Versjonen, som var på fire akter og sju scener, ble forkastet av teaterledelsen i St. Petersburg. På bakgrunn av musikkens uvanlige ekspressivitet, en nymotens «klumpete» instrumentering og fravær av musikalsk form, bedømte de den som amatørmessig. De etterlyste også en ledende kvinnerolle.

I 1872 gjorde Musorgskij ferdig den versjonen som er mest kjent. De største endringene er en prolog og tre nye scener som gav rom for rollen Marina Mniszech. Denne versjonen ble uroppført 27. januarjul./ 8. februar 1874greg. i Mariinskij-teateret i St. Petersburg. Etter 25 framføringer ble den tatt av plakaten, av åpenbare politiske grunner.

Musorgskij skrev selv librettoen, som han baserte på motiver fra Pusjkins skuespill Boris Godunov og på kilder som Det russiske rikets historie av Nikolaj Karamzin (1816-29) og Ivan Tsjudjakovs Middelalderens Russland (1867).

Litteratur

rediger
  • Rolf Fath: Reclams Opernführer. Stuttgart 2002 ISBN 3-15-010511-0.
  • David Lloyd-Jones: Zum Schicksal der Boris-Komposition. I Heinz-Klaus Metzger, Rainer Riehn (red.): Modest Musorgskij – Aspekte des Opernwerks i Musik-Konzepte 21. Forlaget edition text + kritik, München 1981, ISBN 3-88377-093-0, s. 45–68.
  • Clemens Wolthens: Oper und Operette Wien, Tosa 1967.
  • András Batta (med Sigrid Neef og Matthias Heilmann): Opera - Komponisten, Werke, Interpreten, forlaget h.f. ullmann ISBN 9783833120480

Eksterne lenker

rediger

(en) Boris Godunov (opera) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

  1. ^ Den historiske personen Boris Godunov var russisk tsar fra 1598 til 1605. Om en betrakter historie fra et monarkistisk perspektiv, kan han regnes som usurpator, til tross for at stenderforsamlingen (zemskij sobor) valgte ham til tsar i 1598.