Nicolai Gedda

Nicolai Gedda
Nicolai Gedda 1959.jpg
Nicolai Gedda i 1959
Født11. juli 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[5]Rediger på Wikidata
Død8. januar 2017[1][6][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
TolochenazRediger på Wikidata
Gravlagt GalärvarvskyrkogårdenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Operasanger, sanger, musikkpedagogRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Litteris et Artibus (1968), Medaljen för tonkonstens främjande (1976), ridder av Æreslegionen (2010)[7], kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1995)[8], Hovsångare (1965), Svenska grammofonpriset (1987)[9], Kongelige kammersangere (1989)[10], Enrico Caruso Award (2007)[11]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentVokal
Stemmetypetenor
Aktive år1952
Nettstedhttp://www.nicolai-gedda.de
IMDbIMDb

Nicolai Harry Gustav Gedda også kjent som Harry Gustaf Nikolai Lindberg[12] (født 11. juli 1925 i Stockholm, død 8. januar 2017 i Tolochenaz i den sveitsiske kantonen Vaud[13][14]), var en svensk lyrisk tenor og sangpedagog. Han var kjent som en av de mest allsidige operasangerne på 1900-tallet, for sin gode diksjon og sin tilstedeværelse på scenen blant annet fordi han var storvokst.[15] På scenen behersket han seks språk flytende.[16]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Geddas mor, Clary Linnea Lindberg, var svensk og faren, Nikolai Gädda, hadde russisk bakgrunn. Nicolai Gedda vokste opp hos sin tante Olga Gedda og adoptivfaren Mikhail Ustinov (en slektning av donkosakken Peter Ustinov) som også var sanger.[17][18] Fra 1928 til 1934 bodde de i Leipzig. De vendte tilbake til Sverige fordi de ville ut av Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske styre.

Gedda studerte sang for Martin Öhman[19] og for sin adoptivfar, ved Gedda studerte ved Musikhögskolan 1949-1950.[20]

KarriereRediger

Han debuterte i 1952 som Chapelou i Adolphe Adams «Le Postillon de Lonjumeau» og hadde i 1953 sitt gjennombrudd internasjonalt i Mozarts Don GiovanniLa Scala i Milano.[21] Det var Karajan som sørget for å få ham til Milano.[16] Gedda opptrådte på flere ledende operascener som Covent Garden i London, Metropolitan i New York og Pariseroperaen. Han var særlig populær i Frankrike og var spesialist på fransk opera.[22] En av hans største suksesser internasjonalt var i Berlioz' Benvenuto Cellini.[16]

Hans gjennombrudd på plate kom med EMIs innspilling av Boris Godunov (1952) med Gedda som unge Dimitri. Samme år spilte han inn Bachs Messe i h-moll Herbert von Karajan.[16]

Geddas repertoar omfattet over 50 roller, deriblant i operaer av Mozart, Wagner, Berlioz og Puccini. Gedda snakket flere språk: svensk, russisk, tysk, engelsk, fransk og andre.[23] Gedda spilte inn over 70 plater og samarbeidet med blant annet Maria Callas og Herbert von Karajan.[24]

På senere år hadde han turnéer i Russland og ble mottatt med stående ovasjoner. Ved siden av engasjementene ved de forskjellige operahus sag han i kirker over hele Sverige. Hans selvbiografi fra 1977, Gåvan är inte gratis, ble oversatt til både engelsk og tysk.

Han opptrådte siste gang offentlig i 2005, da han sang i Uspenskijkatedralen.[25]

I 1965 fikk han den svenske hederstittelen hovsångare. I 2010 ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.[26]

SelvbiografiRediger

  • Gåvan är inte gratis. Stockholm: Bonnier. 1977. ISBN 91-0-041939-7. 
  • My life and art (engelsk oversettelse), Amadeus press, Portland, 1999.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Nicolai Gedda, biography/Nicolai-Gedda
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Nicolai Gedda, 0029552
  4. ^ a b Autorités BnF, Nicolai Gedda, 13894367w
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  6. ^ https://www.francemusique.fr/opera/nicolai-gedda-est-32119
  7. ^ https://www.svd.se/nicolai-gedda-utnamnd-till-riddare, 2. mai 2019
  8. ^ https://www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr/siv/rechercheconsultation/consultation/ir/pdfIR.action?irId=FRAN_IR_026438, 2. mai 2019
  9. ^ https://books.google.ch/books?redir_esc=y&id=GhL1AAAAMAAJ&dq=%22Nicolai%22+%22Gedda%22++Swedish+disk+award+1987&focus=searchwithinvolume&q=%22Nicolai%22+%22Gedda%22++Swedish+disk+award+1987, 2. mai 2019
  10. ^ https://www.wiener-staatsoper.at/die-staatsoper/aktuelles/detail/news/zum-tod-von-ks-nicolai-gedda/, 2. mai 2019
  11. ^ http://operaclick.com/forum/viewtopic.php?f=1&t=10952&start=0, 2. mai 2019
  12. ^ Stockholms stadsarkiv: Harry Gustaf Nikolai Lindberg oppslag 4. august 2014.
  13. ^ Christophe Rizoud: Décès de Nicolai Gedda. Forumopera.com, 9. februar 2017, lest 19. februar 2017.
  14. ^ Fox, Margalit (10. februar 2017). «Nicolai Gedda, Celebrated Opera Tenor, Dies at 91». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  15. ^ «Nicolai Gedda | Swedish tenor». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 8. mars 2020. «was widely considered to be among the most versatile singers of the 20th century, known for his exceptional tonal quality and diction and his imposing stage presence.» 
  16. ^ a b c d Blyth, Alan (10. februar 2017). «Nicolai Gedda obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. mars 2020. 
  17. ^ «Nicolai Gedda-Homepage». www.nicolai-gedda.de. Besøkt 26. februar 2017. 
  18. ^ «370 (Vem är det : Svensk biografisk handbok / 1993)». runeberg.org (svensk). Besøkt 26. februar 2017. 
  19. ^ Gedda, Nicolai, f. 1925. Svensk tenor[død lenke]Mogens operasidor, läst 16 mars 2009
  20. ^ (no) Nicolai Gedda i Store norske leksikon
  21. ^ Dagens Nyheter: Stilisten Gedda förenar det upphöjda med det sårbara och häftigt flammande, 13. juli 2015, lest 4. august 2015.
  22. ^ Nicholas, Jeremy (1995). Operaguiden. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250422244. 
  23. ^ Wiener Zeitung: Der Polyglotte Tenor aus dem hohen Norden, 30. juni 2015, lest 3. august 2015.
  24. ^ Die Welt: Die strahlende Lächeln im Land der Musik, 11. juli 2015, lest 3. august 2015.
  25. ^ Michael Beyer (16. oktober 2016). «Vokal perfeksjon - Nicolai Gedda». Hovedscenen. Norsk rikskringkasting. Besøkt 16. oktober 2016. 
  26. ^ Svenska Dagbladet:Nicolai Gedda utnämnd till riddare, publisert 2. juni 2010, lest 3. august 2015.

Eksterne lenkerRediger