Nicolai Frederik Reichwein

Nicolai Frederik Reichwein (født 1692 på Næs ved Tønsberg, død 14. oktober 1761 i Itzehoe i hertugdømmet Holstein) var en dansk-norsk offiser.

Nicolai Frederik Reichwein
Nicolay Fredrik von Reichwein - Peter Wichmann - Norsk portrettarkiv - R000068.jpg
Portrett malt av Peter Wichmann, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født1692Rediger på Wikidata
Død14. oktober 1761Rediger på Wikidata
ItzehoeRediger på Wikidata
Barn Ingeborg Kirstine ReichweinRediger på Wikidata
Nasjonalitet Danmark-NorgeRediger på Wikidata

KarriereRediger

Han var sønn av kaptein Frederik Christian Reichwein til Næs (ca. 1660-1730) og Else Cathrine Andersdatter Bildt (d. før 1709).[1] Han begynte sin karriere som sersjant ved Frederik Christopher de Cicignons infanteriregiment. 1716 ble han fenrik, samme år sekondløytnant, 1723 ved Grenaderkorpset, 1728 premierløytnant, 1734 karakterisert kaptein ved Drabantgarden, samme år virkelig kaptein ved Grenaderkorpset, 1738 karakterisert major, 1744 premiermajor, samme år karakterisert oberst, 1748 sjef for 1. akershusiske nasjonale infanteriregiment, 1754 for et gevorbent regiment og i 1755 generalmajor. I 1758 ved Nordenfjeldske gevorbne regiment.

Han døde den 14. oktober 1761 i Itzehoe i Holsten, og ble bisatt ti dager senere samme sted.[1]

FamilieRediger

Reichwein ble gift første gang den 29. juni 1735 i Vor Frue kirke (København) med Søster Christiansdatter Scavenius (1699 –1738). Med henne fikk han barnene:

  • Ingeborg Kirstine (1736–1815), gift i Christiansborg slottskirke med generalmajor Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt (1719–1792)
  • Else Cathrine (1737–1814), gift i Christiansborg slottskirke med major Christoffer Christian Huitfeldt (1720–1759)
  • Frederik Christian Reichwein (d. 1739)
  • Frederik Christian Reichwein (d. 1750)
  • Søster, døpt 8. februar 1752 i Christiania slottskirke. Var i 1789 som sinnssvak sendt til tukthus i Hamburg, senere til Glückstadt.[1]

Annen gang giftet Reichwein seg med Anne Marie Lillienskiold (1708–1792).

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen: Danmarks Adels Aarbog, 1910, s. 358–59