Nicolás Maduro

venezuelansk diplomat
Nicolás Maduro
Nicolás Maduro (2019-10-25) 02.jpg
Født23. november 1962[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
CaracasRediger på Wikidata
Ektefelle Cilia Flores (2013–)Rediger på Wikidata
Partner(e) Cilia Flores (2013)Rediger på Wikidata
Barn Nicolás Maduro GuerraRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, fagforeningsperson, bussjåførRediger på Wikidata
Parti Fifth Republic Movement (19972007), Partido Socialista Unido de Venezuela (2007–), Revolutionary Bolivarian Movement-200 (19941997), Socialist LeagueRediger på Wikidata
Nasjonalitet VenezuelaRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storbånd av Andeskondorordenen[3], José Marti-ordenen (20132017)[4][5], Frigjørerens orden, Frigjøreren San Martins orden (–2017), Augusto César Sandino-ordenen, LeninordenenRediger på Wikidata
Nettstedhttp://www.nicolasmaduro.org.ve
Venezuelas president
5. mars 2013
ForgjengerHugo Chávez
Venezuelas 25. visepresident
13. oktober 20128. mars 2013
ForgjengerElías Jaua
EtterfølgerJorge Arreaza
Venezuelas utenriksminister
9. august 200615. januar 2013
ForgjengerAlí Rodríguez Araque
EtterfølgerElías Jaua
Signatur
Nicolás Maduros signatur

Nicolás Maduro Moros (født 23. november 1962 i Caracas, Venezuela) er en venezuelansk politiker som siden 2013 er landets president. Han representerer sosialistpartiet PSUV, og er tidligere bussjåfør og fagforeningsleder som siden 2006 tjente som Venezuelas utenriksminister og siden 2012 som visepresident. Tidligere har han også vært medlem og president for Nasjonalforsamlingen. Maduro Moros har blitt beskrevet[av hvem?] som en dyktig administrator og et medlem av president Hugo Chávez' indre sirkel.[trenger referanse]

8. desember 2012 uttalte Chávez Frías under en tale kringkastet på tv at han kom til å reise tilbake til Cuba for kriseoperasjoner etter at hans kreft hadde tatt seg opp igjen, og han utnevnte da Maduro som sin etterfølger «hvis noe skulle skje ham.»[trenger referanse]

Nicolás Maduro overtok som fungerende president etter Hugo Chávez' død den 5. mars 2013. Han hadde blitt utpekt av Chávez som hans etterfølger.[6]

Maduros presidentperiode har vært preget av en alvorlig økonomisk krise som følge av fallet i oljeprisen, med alvorlig varemangel og inflasjon som resultat.[trenger referanse] Maduros manglende evne til å få orden på disse problemene har ført til at regjeringas folkelige støtte har blitt betydelig redusert.[trenger referanse] Opptøyer og sammenstøt mellom opposisjonen er vanlig i dagens[når?] Venezuela. Maduro har avsatt opposisjonelle, valgte embedsmenn, oppløst parlamentet og forbudt opposisjonspartier å delta i valg.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Nicolás Maduro Moros, maduro-moros-nicolas
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Nicolas Maduro, 00000029462
  3. ^ 26. mai 2013
  4. ^ https://www.boletinoficial.gob.ar/#!DetalleNormaBusquedaAvanzada/168976/20170811
  5. ^ 16. mar. 2016
  6. ^ «En stille bussjåfør utpekt som etterfølger». Aftenposten. 6. mars 2013. Besøkt 6. mars 2013. 
  7. ^ Marilia Brocchetto (11. desember 2017). «Venezuela's Maduro: Some opposition parties to be barred from presidential vote» (engelsk). CNN. Besøkt 11. desember 2017.