Nicolás Maduro

venezuelansk diplomat

Nicolás Maduro Moros (født 23. november 1962 i Caracas, Venezuela) er en venezuelansk politiker som siden 2013 er landets president. Han representerer sosialistpartiet PSUV, og er tidligere bussjåfør og fagforeningsleder som siden 2006 tjente som Venezuelas utenriksminister og siden 2012 som visepresident. Tidligere har han også vært medlem og president for Nasjonalforsamlingen. Maduro Moros har blitt beskrevet[av hvem?] som en dyktig administrator og et medlem av president Hugo Chávez' indre sirkel.[trenger referanse]

Nicolás Maduro
Nicolás Maduro (2019-10-25) 02.jpg
Født23. nov. 1962[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
CaracasRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, fagforeningsperson, bussjåførRediger på Wikidata
Ektefelle Elrubius (2013–)Rediger på Wikidata
Partner(e) Elrubius (2013)Rediger på Wikidata
Barn Nicolás Maduro GuerraRediger på Wikidata
Parti Fifth Republic Movement (19972007), Partido Socialista Unido de Venezuela (2007–), Revolutionary Bolivarian Movement-200 (19941997), Liga SocialistaRediger på Wikidata
Nasjonalitet VenezuelaRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storbånd av Andeskondorordenen[3], José Marti-ordenen (20132017)[4][5], Frigjørerens orden, Frigjøreren San Martins orden (–2017), Augusto César Sandino-ordenen, LeninordenenRediger på Wikidata
Nettstedwww.nicolasmaduro.org.ve Rediger på Wikidata
Venezuelas president
5. mars 2013
ForgjengerHugo Chávez
Venezuelas 25. visepresident
13. oktober 20128. mars 2013
ForgjengerElías Jaua
EtterfølgerJorge Arreaza
Venezuelas utenriksminister
9. august 200615. januar 2013
ForgjengerAlí Rodríguez Araque
EtterfølgerElías Jaua
Signatur
Nicolás Maduros signatur

8. desember 2012 uttalte Hugo Chávez Frías under en tale kringkastet på tv at han kom til å reise tilbake til Cuba for kriseoperasjoner etter at hans kreft hadde tatt seg opp igjen, og han utnevnte da Maduro som sin etterfølger «hvis noe skulle skje ham.»[trenger referanse]

Nicolás Maduro overtok som fungerende president etter Hugo Chávez' død den 5. mars 2013. Han hadde blitt utpekt av Chávez som hans etterfølger.[6]

Maduros presidentperiode har vært preget av en alvorlig økonomisk krise som følge av fallet i oljeprisen, med alvorlig varemangel og inflasjon som resultat.[trenger referanse] Maduros manglende evne til å få orden på disse problemene har ført til at regjeringas folkelige støtte har blitt betydelig redusert.[trenger referanse] Opptøyer og sammenstøt mellom opposisjonen er vanlig i dagens[når?] Venezuela. Maduro har avsatt opposisjonelle, valgte embedsmenn, oppløst parlamentet og forbudt opposisjonspartier å delta i valg.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Nicolas Maduro, Munzinger IBA 00000029462, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Nicolás Maduro Moros, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maduro-moros-nicolas[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ tidspunkt 26. mai 2013[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.boletinoficial.gob.ar[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ tidspunkt 16. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «En stille bussjåfør utpekt som etterfølger». Aftenposten. 6. mars 2013. Besøkt 6. mars 2013. 
  7. ^ Marilia Brocchetto (11. desember 2017). «Venezuela's Maduro: Some opposition parties to be barred from presidential vote» (engelsk). CNN. Besøkt 11. desember 2017.