Nesta Webster
Nesta Helen Webster (født 24. august 1876 i Trent Park, London, død 16. mai 1960) var en engelsk historiker og forfatterinne som kanskje ble mest innflytelsesrik og kjent for sine konspirasjonsteorier om Illuminatus-ordenen. Hun hevdet at medlemmene av det hemmelige selskapet var okkultister som hadde planlagt et kommunistisk verdensherredømme, og trodde i tillegg på et jødisk renkespill der frimurerne og jesuittordenen bare var et røykteppe for utspekulerte politiske særinteresser.
| Nesta Webster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Nesta Helen Bevan 24. aug. 1876[1][2][3]  Trent Park | ||
| Død | 16. mai 1960[1][2][3] (83 år) Chelsea[4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, konspirasjonsteoretiker, historiker | ||
| Utdannet ved | Westfield College | ||
| Far | Robert Bevan | ||
| Mor | Frances Bevan | ||
| Parti | British Union of Fascists | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Tidlige leveår
redigerNesta ble født som overklassekvinnen Nesta Helen Bevan i det statlige hjemmet Trent Park i London. Hun var den yngste datteren til Robert Cooper Lee Bevan, en nær venn av den katolske kardinalen Henry Edward Manning. Hennes mor var datter av Philip Nicholas Shuttleworth, anglikansk biskop av Chichester.
Hun tok sin utdannelse ved Westfield College, idag del av Queen Mary, University of London. Senere reiste hun omkring i verden og besøkte India, Burma, Singapore og Japan. I India giftet hun seg med kaptein Arthur Webster, som var politimester for det engelske politiet.
Under oppholdet i India ble hun fascinert av Østens religioner, og av hinduismens syn på alle religioners likeverd. Der ble hun også interessert i både paganisme og okkultisme.[5]
Interesse for den franske revolusjon
redigerDa hun kom tilbake til England, påbegynte hun sine historiske studier og litterære karriere med en kritisk gjennomgang av den franske revolusjon. Hun ble spesielt opptatt av teorier om at det franske monarkiet var blitt styrtet av en sammensvergelse mellom jøder og frimurere.
I mer enn tre år fordypet hun seg i sin historiske forskning, hovedsakelig i arkivene til British Museum i London og Bibliothèque nationale de France i Paris.
Under disse studiene skal hun ha fått en stadig sterkere følelse av at hun hadde levd tidligere, nærmere bestemt i Frankrike under den franske revolusjon, og at hun da hadde vært en fransk adelsdame. Hennes første seriøse bok om emnet var The Chevalier de Boufflers, som fikk en lengre omtale i ukemagasinet The Spectator.
Inspirert av Augustin Barruels og John Robisons konspirasjonsteorier, ble hun overbevist om at Illuminatus-ordenen var drivkraften bak revolusjonen.
I 1920 var Nesta Webster en av de største bidragsytere til The Jewish Peril, en serie med artikler i London-avisen The Morning Post som var sentrert omkring Sions vises protokoller. Disse artiklene ble samme år samlet og utgitt i bokform under tittelen The Cause of World Unrest («årsaken til verdens sosiale brytninger»).
Nesta Webster anså mange historiske revolusjoner og omveltninger som iscenesatt av den okkulte Illuminatus-ordenen, deriblant den franske revolusjonen, revolusjonene i 1848, første verdenskrig og oktoberrevolusjonen. I 1921 ga hun ut boken Secret societies and subversive movements, World Revolution, The plot against civilization (oversatt til norsk: «Hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen»), der hun utdypet disse idéene og dermed skapte et grunnlag for senere konspirasjonsteorier om illuminatusordenen.
Nesta var en gang medlem av British Union of Fascists. Hun var erklært motstander av sosialisme i enhver form, og betraktet det engelske folks kultur og sivilisasjon som overlegen i verden. Hun trodde også at hennes egen versjon av kristendommen var den eneste sanne form for sivilisasjon.
Konspirasjonsteorier
redigerEtter første verdenskrig holdt Nesta Webster et foredrag om «verdensrevolusjonens opprinnelse og utvikling» for en gruppe offiserer fra Royal Artillery i Woolwich i London. På oppfordring gjentok hun foredraget overfor offiserer fra Brigade of Guards i Whitehall, hvoretter hun ble bedt om å gjenta det enda en gang overfor offiserer fra den britiske etterretningsorganisasjonen Secret Intelligence Service.
Det var dette og andre foredrag som hun publiserte i bokform i 1921, på oppfordring fra britisk etterretning, under tittelen «Hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen». Gjennomgangstonen i boken er at den okkulte Illuminatus-ordenen er politiske renkesmeder som prøver å ødelegge den kristne sivilisasjon gjennom kriger og revolusjoner. Både kommunismen og den økonomiske laissez-faire-liberalismen var ifølge Webster verktøy som var pønsket ut for å bidra til å nå dette målet.
Hennes karisma hjalp henne til å overbevise ledende forfattere, politikere og høytstående militære. Herbert Kitchener i India beskrev henne som «den fremste motstander av politiske opptøyer».
Referanser
rediger- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Julian Sterne, ISFDB forfatter-ID 252785, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Mme Nesta Webster, Babelio forfatter-ID 343520, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Nesta Helen Webster, SNAC Ark-ID w6mq4t03, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nesta H. Webster: Spacious days. An autobiography, Hutchinson, London, 1950, side 103 og 172-175
Eksterne lenker
rediger- (en) Nesta Webster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons