Nell Gwyn

britisk skuespiller

Eleanor «Nell» Gwyn (eventuelt Gwynn eller Gwynne; født 2. februar 1650 i London, død 14. november 1687 samme sted) var én av de første engelske skuespillerene til å motta betydelig anerkjennelse, og var lenge elskerinnen til kong Karl II.

Nell Gwyn
Peter Lely (1618-1680) (after) - Eleanor 'Nell' Gwyn (Gwynne) (1651–1687) - 653191 - National Trust.jpg
Født2. feb. 1650[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]Rediger på Wikidata
Død14. nov. 1687[1][6][3][7]Rediger på Wikidata (37 år)
LondonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teaterskuespiller, skuespillerRediger på Wikidata
Partner(e) Karl II av EnglandRediger på Wikidata
Far Thomas GwynneRediger på Wikidata
Mor Eleanor (?)Rediger på Wikidata
Barn Charles Beauclerk, 1. hertug av St Albans, James Beauclerk, Lord BeauclerkRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt St. Martin-in-the-FieldsRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nell Gwyn var datter av en bordellmamma og vokste opp på en kro (eller «gin palace» som det ble kalt).

SkuespillerinneRediger

I tenårene solgte hun appelsiner utenfor det berømte Drury Lane-teateret i London og avanserte senere til komedieskuespiller ved samme teater. Det var også der som Englands regent, Karl II, la merke til henne.

Kongens elskerinneRediger

Hun ble kongens elskerinne og fødte ham to sønner. Forholdet varte i over 17 år helt frem til kongens død i 1685. Gwyn kom til å bli elsket og beundret av det engelske folk for sin enkelhet, slagferdighet og skjønnhet. Hun gikk under kjælenavnet «Pretty, witty Nell», noe som betydde «Vakre, kloke Nell».

Karl II, som levde i et ulykkelig og barnløst ekteskap, holdt seg med et stort antall elskerinner. Samtlige av dem var katolikker, noe som var upopulært blant vanlige engelskmenn i datidens England. Det påstås at Gwynne var den kongen likte aller best.

Det sies at en gang Gwyn var ute med hest og vogn i Londons gater, trodde folk det var den hatede elskerinnen Louise de Kérouaille, 1. hertuginne av Portsmouth som satt i vognen, og begynte å kaste sten mot den. Gwyn stakk da hodet ut gjennom vinduet og ropte: «Ikke skad meg, kjære vene! Det er jo meg, den protestantiske hora!» Folkemengden fulgte henne da med jubelrop hjemover til boligen hennes.

Da Karl II lå for døden var noe av det siste han sa til sin bror og etterfølger Jakob II: «Ikke la stakkars Nell sulte!»

To år senere, da hun var rundt 37 år gammel, ble Gwyn rammet av hjerneslag som gjorde henne delvis lam og hun døde ikke lenge etterpå.

Nell Gwyn ligger begravet i kirken St.Martin's-in-the Fields ved Trafalgar Square i London.

Aphra Behn, som regnes som Englands første feminist, var full av respekt og beundring for Nell Gwyn. Hun dediserte skuespillet The Feigned Courtesans (1679) til henne.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nell-Gwyn-English-actress, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1025108329, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0031903[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Eleanor Gwynne, Find a Grave 10264, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00011173, oppført som Eleanor 'Nell' Gwyn[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage, oppført som Eleanor Gwynne, The Peerage person ID p10504.htm#i105035, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nils Johan Ringdal, side 227

LitteraturRediger

  • Ringdal, Nils Johan: Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie. 1997. ISBN: 82-02-15743-9

Eksterne lenkerRediger