Wikipedia

Samuel Pepys

Samuel Pepys (født 23. februar 1633, død 26. mai 1703) var en engelsk marineadministrator og forfatter. Han er spesielt kjent for sin dagbok, skrevet i en kode som først ble knekket på 1800-tallet.

Samuel Pepys
Født23. feb. 1633[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
City of London (Kongeriket England)
London[5]
Død26. mai 1703[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Clapham (Kongeriket England)[6][7]
London[5]
BeskjeftigelsePolitiker,[8] skribent,[9] dagbokskriver, fredsdommer, dommer[10]
Embete
  • Medlem av Englands parlament (Castle Rising, 1673–1679)
  • President of the Royal Society (1684–1686)
  • medlem av Englands parlament (1673–1689)
  • Member of the 1661-79 Parliament (Castle Rising, 1673–)
  • Member of the 1679 Parliament (Harwich)
  • Member of the 1685-87 Parliament (Harwich) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMagdalene College
St Paul's School
EktefelleElizabeth Pepys (1655–)[11][12]
FarJohn Pepys[11][13]
MorMargaret Kite[11][13]
SøskenPaulina Pepys[11]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtSt Olave Hart Street
SpråkEngelsk[14][15]
Medlem avRoyal Society (1665–)[16]
Cavalier Parliament
Habeas Corpus Parliament
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Periode1600-tallet, restaurasjonsårene
DebutSamuel Pepys' dagbok
Notable verkDiary of Samuel Pepys
Samuel Pepys på Commons

Han var utdannet ved Cambridge University. Selv om han ikke hadde noen erfaring fra marinen, ble han under Jakob II oversekretær for Admiralitetet. Han var også medlem av Det engelske parlamentet. Selv om han var blottet for maritim erfaring sørget hans talent for administrasjon sammen med hard arbeid til at han ble forfremmet. Hans innflytelse og reformer for admiralitetet var betydningsfullt for den tidlige profesjonaliseringen av den britiske marine.

Hans detaljerte dagbok for årene 1660–1669[17] ble først publisert 1800-tallet. Den er en av de viktigste primærkilder for kunnskap om restaurasjonsårene, og gir også øyenvitneskildringer fra pesten i London 1665, bybrannen i London 1666 og andre anglo-nederlandske krig. I dagboken 23. februar 1669, da han fylte 36 år, forteller han hvordan han i Westminster Abbey fikk forevist den balsamerte legemet til Owen Tudors dronning Katherine av Valois,[18] som han kysset på leppene som var bevart, selv om hun døde i 1437. (Katherine var blitt gravd opp igjen under restaureringsarbeider i 1502, og ble noe av en attraksjon i katedralen, inntil liket hennes var så medtatt av all oppmerksomheten at hun ble begravd igjen i 1878).[19]

Etternavnet uttales vanligvis /piːps/, som engelsk peeps.

Liv og virke rediger

Tidlig liv rediger

 
Elisabeth Pepys i en gravering (stipling) ved James Thomson etter et nå tapt maleri av John Hayls.[20]

Pepys ble født i Salisbury Court, Fleet Street, London[21][22] i 1633 som sønn av skredderen John Pepys (1601–1680) og Margaret Pepys (født Kite; død 1667), datter av en slakter i Whitechapel.[23]

Hans grandonkel Talbot Pepys var registrator og kortvarig medlem av parlamentet for Cambridge i 1625. Hans fars fetter, sir Richard Pepys, ble valgt til parlamentet for Sudbury i 1640, og utpekt som baron av skattkammeret (datidens finansdepartementet), underlagt riksskattmesteren, den 30. mai 1654, og ble høyesterettsdommer av Irland den 25. september 1655.

Samuel Pepys var det femte barn av totalt elleve, barnedødeligheten var høy og han ble snart det eldste barnet.[24] Han ble døpt i St Bride's Church den 3. mars.[23] Pepys tilbrakte hele sin barndom i London, og for en tid ble han sendt for å bo sammen med ammen Goody Lawrence i Kingsland, nord for byen.[23] En gang rundt 1644 begynte han på gymnaset Huntingdon Grammar School, før han fikk studere ved St Paul's School, London, en gang i tiden fra rundt 1646–1650.[23] Han overværte henrettelsen av kong Karl I i 1649.[23]

 
Samuel Pepys' ekslibris. Motto: «Mens cujusque is est Quisque» – «Mind Makes the Man»[25]

I 1650 begynte han ved University of Cambridge med støtte fra St Paul's School og tilskudd fra Mercers Company. I oktober ble han student (sizar) ved Magdalene College ved Cambridge. Han flyttet dit i mars 1651, og tok sin BA-grad i 1654.[23][26]

Senere det samme året, eller tidlig i 1655, kom han inn i husholdningen til en annen av sin fars fettere, sir Edward Montagu, som siden ble gjort til 1. jarl av Sandwich. Han giftet seg samtidig med den 14 år gamle Elisabeth de St. Michel (1640–1669), en etterkommer av franske hugenottinnvandrere, først i en religiøs seremoni den 10. oktober 1655 og deretter i en borgerlig seremoni den 1. desember 1655 ved St Margarets kirke i Westminster.[27]

Sykdom rediger

Fra ung alder led Pepys av plager fra urinblærestein (vesical calculus) i urinrøret – en lidelse som også hans mor og bror John fikk.[28] Han hadde bortimot konstant smerter, foruten også andre symptomer, blant annet «blod i urinen» (hematuri). På den tiden hvor han ble gift var plagene meget harde.

I 1657 tok Pepys beslutningen om å gjennomgå kirurgi. Det var neppe en enkel avgjørelse da en slik operasjon var kjent for å være særlig smertefull og farefull. Han konsulterte kirurgen Thomas Hollier, og den 26. mars 1658 ble operasjonen gjennomført i soverommet til Pepys' kusine Jane Turner. Prosedyren, slik den ble beskrevet av Pepys som «cut of the stone», ble utført uten noen form for bedøvelse, og medførte å binde pasienten fast med tau og holdt nede av fire sterke menn. Kirurgen gjorde deretter en innskjæring langs perineum, mellomkjøttet (mellom anus og scrotum), rundt 8 cm langt og dypt nok for å nå fram til urinblæren. Steinen ble fjernet gjennom denne åpningen med pinsett, støttet ovenfra med et redskap som ble ført inn i blæren via penis.[29] Steinen, beskrevet som på størrelse med en tennisball, skjønt antagelig mindre enn dagens tennisballer, men uansett en svær stein, ble effektivt fjernet og han holdt feiring hvert eneste år for operasjonen siden.[30]

Imidlertid hadde han langvarige bieffekter: operasjonssåret gikk opp senere i livet og prosedyren gjorde ham steril.[31] Etter hans død ble det gjort undersøkelser som viste at hans venstre nyre var helt oppsvulmet; sju steiner, som til sammen veide 130 gram, ble også funnet. Hans blære var gangrenøs (angrepet av koldbrann) og det gamle såret var gått opp igjen.

Dagbok rediger

 
Faksimile av første avsnitt av hans dagbok.

Den 1. januar 1660 begynte Pepys å føre dagbok. Han nedtegnet sitt daglig liv for bortimot ti år. De kvinner han oppvartet, sin venner, og sine daglige gjøremål, alt ble nedtegnet. Hans dagbok avslører hans sjalusier, usikkerheter, trivielle bekymringer, og hans sure og irritable forhold til sin hustru. Den er på godt og vondt en viktig redegjørelse for dagliglivet i London på 1660-tallet. Sammenstillingen av hans kommentarer om politikk og nasjonale hendelser, sammen med de helt personlige, kan bli sett fra begynnelsen. Hans første avsnitt og begynnende ord, skrevet i januar 1660, begynner:

«Velsignet være Gud, at ved slutten av siste år var jeg i meget god helse, uten noen følelse for min gamle smerte, men dog når jeg ble forkjølet. Jeg bodde ved Axe verft, har min hustru og min tjener Jane, og ingen flere i familien enn oss tre. Min hustru, etter fravær av hennes termin på sju uker,[32] ga meg håp om at hun var med barn, men på den siste dagen av året hadde hun dem igjen.» [33]

Nedtegnelsene fra de første få månedene er fylt med nyheter om general George Moncks marsj mot London. I april og mai for dette året – på denne tiden hadde Pepys problemer med sin hustru – fulgte han Montagus flåte til Nederlandene for å føre Karl II tilbake fra landflyktighet. Montagu ble gjort til jarl av Sandwich den 18. juni, og posisjonen som sekretær for admiralitetet ble sikret Pepys den 13. juli.[23] Som sekretær var han sikret 350 pund årlig foruten også ulike fordeler, blant annet bestikkelser. Han avslo et tilbud på 1000 pund fra en rival for posisjonen, og flyttet til en ny bolig i Seething Lane i City of London kort tid etter.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Pepys, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 4192, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20020205010, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ en.wikisource.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.londongardensonline.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500323868, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  9. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20020205010, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p22923.htm#i229228, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12318079c; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12318079c.
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 24571235, Wikidata Q16744133 
  16. ^ catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Skrifter av Samuel Pepys, Prosjekt Gutenberg
  18. ^ Lewis, Jone Johnson: «Catherine of Valois» Arkivert 10. august 2016 hos Wayback Machine., About.com Guide
  19. ^ Chamberlain, Andrew (2001): Earthly Remains, British Museum Press, ISBN 0-7141-2755-8, s. 24 og 28
  20. ^ National Portrait Gallerys nettsted: Elizabeth (sic) Pepys
  21. ^ Tomalin (2002), s. 3. Sitat: «He was born in London, above the shop, just off Fleet Street, in Salisbury Court.»
  22. ^ Wheatley, Henry B. Red. (1893): Particulars of the life of Samuel Pepys: «but the place of birth is not known with certainty. Samuel Knight, … (having married Hannah Pepys, daughter of Talbot Pepys of Impington), says positively that it was at Brampton»
  23. ^ a b c d e f g Knighton (2004): Pepys's Later Diaries
  24. ^ Trease (1972): Samuel Pepys and his World, s. 6
  25. ^ Lodge, Edmund: The Peerage and Baronetage of the British Empire", utgitt 1861 (side 835)
  26. ^ Trease (1972), s. 13, 17
  27. ^ Knighton (2004). Årsaken var at religiøse seremonier var lovlig anerkjent i løpet av mellomperioden. Paret feiret jevnlig årsdagen for første dato.
  28. ^ Trease (1972), s. 16
  29. ^ En detaljert beskrivelse av operasjonen finnes i Tomalin, Claire (2002): Samuel Pepys: the Unequalled Self.
  30. ^ Den mandag 26. mars 1660 skrev han i sin dagbok: «This day it is two years since it pleased God that I was cut of the stone at Mrs. Turner's in Salisbury Court. And did resolve while I live to keep it a festival, as I did the last year at my house, and for ever to have Mrs. Turner and her company with me.»
  31. ^ Det er referanser i dagboken til smerter i blæren når han var forkjølet. I april 1700 skrev Pepys til sin nevø Jackson: «It has been my calamity for much the greatest part of this time to have been kept bedrid, under an evil so rarely known as to have had it matter of universal surprise and with little less general opinion of its dangerousness; namely, that the cicatrice of a wound occasioned upon my cutting of the stone, without hearing anything of it in all this time, should after more than 40 years' perfect cure, break out again.»
  32. ^ NB: dette nevner Elizabeth Pepys' menstruasjon som ble utelatt fra den forkortete utgaven som Wheatley utga i 1893 og benyttet i denne artikkelen. Det oversatte sitatet her benytter Latham og Mathews utgave av den restaurerte teksten.
  33. ^ Diary of Samuel Pepys, January 1660.

Litteratur rediger

  • Bryant, Arthur (1933): Samuel Pepys (I: The man in the making. II: The years of peril. III: The saviour of the navy) (Revidert 1948. Opptrykk 1934, 1961, etc. red.). Cambridge: University Press. LCC DA447.P4 B8.
  • Ollard, Richard (1984): Pepys: A Biography (Først utgitt 1974 red.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-281466-4.
  • Tomalin, Claire (2002): Samuel Pepys: the Unequalled Self. London: Viking. ISBN 0-670-88568-1.
  • Trease, Geoffrey (1972): Samuel Pepys and His World. Norwich, Great Britain: Jorrold and Son.
  • Godsell, Andrew (2008): «Samuel Pepys: A Man and His Diary» i: Legends of British History
  • Knighton, C. S. (2004): «Pepys, Samuel (1633–1703)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
Utgaver av brev og andre tekster av Pepys
  • Wheatley, Henry B. red. (1893): The Diary of Samuel Pepys. M.A. F.R.S. London: George Bell & Sons.
  • Pepys, Samuel (1995) Robert Latham red.: Samuel Pepys and the Second Dutch War. Pepys's Navy White Book and Brooke House Papers. Aldershot: Scholar Press for the Navy Records Society [Publications, Vol 133] ISBN 1-85928-136-2
  • Pepys, Samuel (2004). C. S. Knighton, red.: Pepys's Later Diaries. Stroud: Sutton. ISBN 0-7509-3656-8.
  • Pepys, Samuel (2005). Guy de la Bedoyere, red.: Particular friends: the correspondence of Samuel Pepys and John Evelyn (2. utg.). Woodbridge: Boydell & Brewer. ISBN 1-84383-134-1.
  • Pepys, Samuel (2006). Guy de la Bedoyere, red.: The letters of Samuel Pepys, 1656–1703. Woodbridge: Boydell. ISBN 1-84383-197-X.
  • Seal, Jeremy (2003): «The Wreck Detectives: Stirling Castle». Channel 4

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samuel_Pepys&oldid=24394856»