Nekhen
Nekhen, (gresk: Ἱεράκων πόλις «haukebyen»,[1] translitterert som Hierakonpolis eller Hieracompolis; الكوم الأحمر Kom El-Ahmar) var det religiøse og politiske hovedstad i Øvre Egypt på slutten av den førdynastiske perioden (ca. 3 200–3 100 f.Kr.) og sannsynligvis, også i den tidlige dynastisk tid (ca. 3 100–2 686 f.Kr.). Noen forskere antyder at bosetningen begynte tusener av år tidligere.
Horus' kultsenter rediger
Nekhen var senteret for kulten rundt haukeguden Horus av Nekhen, som lot reise i denne byen et av de eldste templene i Egypt, og den beholdt sin viktighet som kultsenter for denne guddommelig beskytter av konger lenge etter at den på annen måte hadde mistet innflytelse.
Den opprinnelige bosettingen i Nekhenområdet stammer fra den kulturen som er kjent som den første fase av Naqadakulturen fra 4 400 f. kr. eller den seine Badarikulturen som kan være fra 5 000 f.Kr. På dets høydepunkt fra omtrent 3 400 f.Kr. Nekhen hadde minst 5 000 og kanskje så mange som 10 000 innbyggere.
Byruinene ble opprinnelig gravd ut mot slutten av 1800-tallet av de engelske arkeologene James E. Quibell og F. W. Green. I hovedavleiringen av Nekhentempelet fant de et viktig seremonigjenstander fra tidlig førdynastisk tid som Narmerpaletten og septer med skorpionhode som har gitt betegnelse til «Skorpionkongen». Seinere ble det foretatt ytterligere utgravninger av en flernasjonalt gruppe av arkeologer, egyptologer, geologer, og andre typer vitenskapsfolk, som ble koordinert av Michael Hoffman inntil hans død i 1990, da Barbara Adams fra University College London og Renee Friedman, som representerte University of California, Berkeley og British Museum, inntil Barbara Adams' død 2001 da Renee Friedman fortsatte.
«Festning» rediger
Strukturen til Nekhen er med en feiltolkning kalt for en «festning»,[2] er en veldig inngjerding i soltørket leirstein som ble bygget av farao Khasekhemwy fra det 2. dynasti. Den synes å ligne på strukturen og formålet til en festning som ble bygget i Abydos, men strukturen i Nekhen har tilsynelatende ingen militær funksjon. Den virkelige funksjonen til disse strukturene er ukjent, men de synes å ha sammenheng med ritualer som omhandler kongemakten og dens kulturen.[2]
Den rituelle strukturen ble bygget på en førdynastisk gravplass og utgravninger der, og seinere steinplyndrere, har undergravet veggene og har ført til at strukturen er nær ved å kollapse. I to år, fra 2005 til 2006, forsøkte teamet ledet av Renee Friedman å stabilisere den eksisterende strukturen og understøtte de utsatte områdene med nye leiremursteiner.[2]
Eldste kjente malte gravsteder rediger
Andre oppdagelser i Nekhen innbefatter det eldste gravstedet med malte dekorasjoner langs dets gipsvegger. Det viser antageligvis religiøse scener og bilder som inneholder figurer som opptrer i egyptisk kultur i tre tusen år — en gravkortesje av farkoster, muligens med en gudinne som står mellom to oppreiste løvinner, et hjul med forskjellige behornede firbeinte, mange eksempler på tjenere som blir assosiert med guddommelighet fra de tidligste dyrekulturer og en hjulpet opp av en tungbrystet gudinne, esler eller sebraer, steinbukk, strutser, løvinner, impala, gaseller, og kveg. Det antas at de ble dekorert i den førdynastisk perioden i sørlige Egypt.
Eldste kjente dyrehage rediger
Den eldste kjente zoologiske samling ble oppdaget under utgravninger av Hierakonpolis i 2009 av et menasjeri som dateres til ca. 3 500 f.Kr. De eksotiske dyrene besto av flodhester, kuantilope, elefanter, bavianer og villkatter.[3]
Referanser rediger
- ^ Strabon, xvii. s. 817
- ^ a b c Friedman, Renee (juni/juli 2006): «The ‘Fort’ at Hierakonopolis» i: Ancient Egypt, s. 31
- ^ Rose, Mark (januar/februar 2010): «World's First Zoo – Hierakonpolis, Egypt», Archaeology Magazine Volume 63 Number 1