Naturfag er et gjennomgående fag i norsk grunnskole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Faget har vært en del av norsk skole siden 1860, men har i perioder gått under navnet natur- og miljøfag eller vært en del av O-fag.

Elever i arbeid.

Historikk

rediger
 
Liten norsk skole anno 1928 (Ragnheim skole på Skatval).

De første henvisninger til et naturfag i norsk skole, finner man i Lov om almueskolevæsenet paa landet (1860). Her blir faget omtalt som «jordbeskrivelse» og «naturkundskab», med utgangspunkt i «udvalgte stykker af læsebogen...».[1][2]

I Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne og Lov om Folkeskolen paa Landet (1889) fikk faget et noe utvidet innhold, ved at «grundtræk af sundhedslæren» også ble lagt til. I 1909 kom det et tillegg til lovene, hvor «edruskapsundervisning» også ble tatt med. I Lov um folkeskulen på landet (1936) ble faget beskrevet på denne måten: «naturkunne med helselære og med upplæring um korleis tobakken og rusdrykken verkar, og kva fårar dei fører med seg». En tilsvarende beskrivelse fant man også i Lov om folkeskolen i kjøpstædene.[2]

I Normalplanen av 1939 var innholdet i faget heimstadlære (1.-3. trinn), naturfag (4.-7. skoleår) og edruskapsopplæring. Naturfagdelen inneholdt biologi (botanikk, zoologi og helselære), fysikk og kjemi. I forsøksplanene for 9-årig skole var 1. til 6. trinn i hovedsak det samme som tidligere, og naturfaget i 7. til 9. trinn inneholdt biologi (botanikk, zoologi, fysiologi og helselære), fysikk og kjemi.[2]

I 1974 ble Normalplanen av 1939 erstattet av en ny mønsterplan for grunnskolen. Naturfag ble da en del av orienteringsfaget (O-fag). Sammen med fag som heimkunnskap og samfunnslære, fikk naturfag liten plass i O-faget. Det ble etter hvert klart at naturfaget var inne i en dyp krise, noe som ble påpekt i St.meld. 63 (1982-83). Allikevel skjedde det lite, og i St.meld. nr. 29 (1994-95) ble det slått fast at: «...naturfag i praksis har svært liten plass i grunnskolen, og at spesielt fysikk/kjemi-delen er nesten ikke-eksisterende på barnetrinnet».[3]

Etter Reform 97 gjenoppsto naturfag som et eget fag i grunnskolen, da under navnet natur- og miljøfag.[4][5] Selv om denne endringen var en styrking av naturfaget i grunnskolen, hadde fortsatt Norge et lavt timetall sammenliknet med andre land. Resultatet fra TIMSS-undersøkelsen i 2003 viste også at norske elever presterte betydelig dårligere enn elever i andre OECD-land.[6]

Etter reformen Kunnskapsløftet i 2006, fikk faget sitt nåværende navn. Naturfag ble da et gjennomgående fag i grunnskole og videregående skole.

Formål

rediger

I læreplanen for faget blir det fremholdt at en viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.[7]

Innhold i faget

rediger
 
Barn som lærer om vann.

Det nåværende innholdet i faget er nedfelt i læreplanen fra 2006 (Kunnskapsløftet).[8] Faget er delt inn i hovedområder, avhengig av årstrinn. 1. til 10. årstrinn omfatter følgende hovedområder:

  • Forskerspiren
  • Mangfold i naturen
  • Kropp og helse
  • Verdensrommet
  • Fenomener og stoffer
  • Teknologi og design

Videregående opplæring inneholder disse hovedområdene:

  • Forskerspiren
  • Bærekraftig utvikling
  • Ernæring og helse
  • Stråling og radioaktivitet
  • Energi for framtiden
  • Bioteknologi

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha Forskerspiren, samt to andre hovedområder som er faglig relevant for utdanningsprogrammet. Elever som ønsker generell studiekompetanse, skal ha alle hovedområdene.

Grunnleggende ferdigheter

rediger

Læreplanen i fastsetter følgende grunnleggende ferdigheter for naturfag[9]:

  • Presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen.
  • Samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett.
  • Bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold.
  • Kunne benytte digitale verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid.

Norske elevers prestasjoner (TIMSS)

rediger
 
Elever som testes.

Hvert fjerde år gjennomføres undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS), hvor elevers kunnskaper i matematikk og naturfag testes. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007. Undersøkelsene gir mulighet til å sammenlikne norske elevers prestasjoner med elever i andre land, og samtidig se på hvordan utviklingen blant norske elever er over tid.

Testene har vist at norske skoleelever på 4. og 8. trinn har signifikant svakere kunnskaper i naturfag enn det internasjonale gjennomsnittet, og at utviklingen er negativ. Resultatene ble svakere fra 1995 til 2003, og fra 2003 til 2007 (dog med en svak fremgang for 4. årstrinn i den siste undersøkelsen). Den negative utviklingen ser også ut til å være kjønnsrelatert. Mens norske jenters prestasjoner går svakt tilbake, er nedgangen for guttene betydelig.[10]

Referanser

rediger

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger