Nattportieren (Il Portiere di notte)
Nattportieren [1] (italiensk: Il Portiere di notte) er en italiensk erotisk dramafilm fra 1974 regissert av Liliana Cavani og med Dirk Bogarde og Charlotte Rampling i hovedrollene. Filmen handler om en tidligere SS-offiser som etter krigen skjuler seg som nattportier mens hans gamle venner systematisk fjerner alle bevis om hans krigsforbrytelser. Tilfeldigvis møter han en jødisk kvinne som var hans "venninne" i konsentrasjonsleiren han var vakt. De gjenopptar sitt spesielle forhold.
| Nattportieren | |||
|---|---|---|---|
| orig. Il portiere di notte | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Psykologisk drama / Erotikk | ||
| Utgivelsesår | 1974 | ||
| Prod.land | Italia | ||
| Lengde | 1 t. 58 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 18 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Liliana Cavani | ||
| Produsent | Robert Gordon Edwards Esa De Simone | ||
| Manusforfatter | Liliana Cavani Italo Moscati Barbara Alberti Amedeo Pagani | ||
| Musikk | Daniele Paris | ||
| Sjeffotograf | Alfio Contini | ||
| Klipp | Franco Arcalli | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Dirk Bogarde Charlotte Rampling | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | 1.85 : 1 | ||
| Premiere | 3. april 1974 (Frankrike) 11. april 1974 (Italia) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Filmen regnes som kontroversiell og har i ettertid blitt regnet som en kultfilm.[2]
Handling rediger
Dirk Bogarde spiller Maximilian, en tidligere SS-offiser, og Charlotte Rampling spiller Lucia, en tidligere konsentrasjonsleirfange som hadde et tvetydig forhold til Maximilian i konsentrasjonsleiren, som filmen viser i flere fragmentariske flashback. 13 år etter andre verdenskrig møtes de igjen; han er nå nattportier på et fasjonabelt hotell i Wien, Hotel Oper, der Lucia en dag plutselig dukker opp. Det tar ikke lang tid før de gjenopptar deres intense sadomasochistiske kjærlighetsforhold, som ender med undergang og død for dem begge.
Max tilhører gruppe tidligere SS-folk, blant dem en mannlig ballettdanser han tilsynelatende har et homoerotisk forhold til frem til han møter igjen Lucia, og som regelmessig møtes på hotellet for å hanskes med farlige vitner og rehabilitere seg selv. Når de får mistanke til Lucia nekter Maximilian å la dem røre henne, og etter at Lucia har flyttet inn til Maximilian forskanser de seg i leiligheten sammen, mens Maxmilians tidligere venner venter utenfor for å ta livet av dem. Til slutt velger Maximilian og Lucia å dø slik de møttes; de forlater leiligheten og blir skutt, hånd i hånd på en Wiens broer, kledd i de samme klærne de hadde på seg 13 år tidligere.
I en av filmens ikoniske scener synger Lucia en av Marlene Dietrichs sanger, delvis kledd i en SS-uniform, og Max belønner henne med det avhuggede hodet til en fange som hadde plaget henne, en referanse til den bibelske fortellingen om Salome.
Roller (utvalg) rediger
- Dirk Bogarde .... Maximilian Theo Aldorfer, nattportøren
- Charlotte Rampling .... Lucia Atherton
- Philippe Leroy .... Klaus
- Gabriele Ferzetti .... Hans
- Giuseppe Addobbati .... Stumm
- Isa Miranda .... Grevinne Stein
- Nino Bignamini .... Adolph
- Marino Masé .... Atherton
- Amedeo Amodio .... Bert
- Piero Vida .... Dagportør
- Geoffrey Copleston .... Kurt
Referanser rediger
- ^ «'Nattportieren' på filmweb.no» (norsk). Besøkt 6. januar 2016.
- ^ «THE NIGHT PORTER | American Cinematheque». www.americancinemathequecalendar.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. januar 2022. Besøkt 21. oktober 2017.
Eksterne lenker rediger
- (en) Nattportieren på Internet Movie Database
- (sv) Nattportieren i Svensk Filmdatabas
- (da) Nattportieren i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Nattportieren på AllMovie
- (fr) Nattportieren på Allociné
- (nl) Nattportieren på MovieMeter
- (en) Nattportieren på Turner Classic Movies
- (en) Nattportieren på Rotten Tomatoes
